Hører du ikke lenger hva mamma sier?
Da kan du ha blitt tenåring.
Det kan være fryktelig irriterende for moren din at du ikke hører på henne.
Men nå gir forskerne deg en veldig god unnskyldning.
Du kan nemlig ikke noe for det selv, ifølge ny forskning.
Hjernen din er nemlig laget for å overhøre din mors stemme.
Mer innstilt på fremmede stemmer
Slik er det ikke når du er barn. Da er hjernen din tvert imot veldig sterkt innstilt på å høre stemmen hennes.
Allerede når du ligger i magen til moren din, kan du skille stemmen hennes veldig godt fra andre stemmer.
Sånn fortsetter det gjennom oppveksten. Men når du blir rundt 13 år, endres dette.
Tenåringshjernen blir da mer innstilt på fremmede stemmer.
Skannet hjerner
Dette viser en gruppe amerikanske forskere i et eksperiment.
De har skannet hoder i en maskin som kalles MRI. Dette er en forkortelse for magnetic resonance imaging. Maskinen lager bilder av hjernen når den tar imot signaler, i dette tilfelle gjennom stemmer.
De har studert hjernen til barn og unge i alderen 7 til 16 år mens de lytter til det moren deres sier. De lyttet også til stemmen til en fremmed, voksen kvinne.
Bare tull
Alle, både mødrene og de ukjente kvinnene, brukte tulleord.
De sa sånne ting som: teebudieshawlt, keebudieshawlt og peebudieshawlt.
Dette gjorde de fordi det ikke skulle være noen som sa noe mer interessant enn andre. Det skulle bare være stemmen deres som betydde noe.
Skjedde noe mellom 13 og 14 år
Da barna og tenåringene lyttet, så forskerne at visse deler av hjernen deres ble aktivert.
De så helt tydelig at da barna ble mellom 13 og 14 år, utløste de ukjente stemmene mye mer aktivitet i hjernen enn morens stemme. Forskjellen var faktisk så stor at forskerne kunne gjette hvilken alder barna hadde ut fra hvordan hjernen deres reagerte på stemmene.
Spesielt gjaldt det den delen av hjernen som handler om belønning og sosial informasjon.
Vi trenger ikke mamma like mye
Forskerne mener at når vi går fra å være barn til å bli voksne, så må vi bli mer selvstendige. Vi blir da mindre og mindre avhengige av mamma for å overleve.
Hjernen sender derfor et viktig signal om at vi skal begynne å bry oss om andre og knytte sosiale bånd utenfor familien vår.
Vi begynner også å stole mer på andre. Og særlig på de som er på samme alder som oss selv.
Neste gang mamma klager på at du ikke hører etter når hun sier at du skal rydde etter deg, kan du jo forsøke deg med denne unnskyldningen:
«Det er fordi hjernen min er programmert til det.»
