Noen virker gode i alt. De tar salto på trampoline og tryner aldri når de går på skøyter.

Før trodde forskere at slike barn også hadde bedre kondis enn andre. At de kunne løpe og sykle lenger uten å bli slitne, enn barn som er mer klønete.

Men det stemmer ikke, mener forskere fra Finland nå. De fikk med seg 332 barn fra 7 til 11 år i forskningen sin.

Klønete barn kan være i like god form som andre, viste forskningen.

Men hvordan tester forskere egentlig om barn er klønete?

Vi har spurt Sigmund A. Anderssen som er professor på Norges idrettshøgskole. Han forsker også på barn i Norge.

Ball og balanse

Egentlig pleier ikke forskere å bruke ordet klønete. Forskerne bruker ordet motorikk.

Noen barn får god motorikk veldig tidlig – de klarer å styre kroppen til nesten alt de vil. Andre blir mindre klønete etter hvert. Og forskere kan teste barns motorikk på flere måter.

– Det kan være å kaste ball for å treffe noe, eller ta imot en ball med én og to hender, sier Anderssen.

– Det kan også være balanseøvelser, som å hinke, for eksempel. Det er ikke superkompliserte ting. Men forskere har laget disse øvelsene fordi barn kan klare dem, og noen klarer dem bedre enn andre.

Forskerne skriver opp poeng i slike tester. Men det er ingen konkurranse. Forskerne tester bare for å lære mer om barna.

– Men barn som ikke får så mange poeng i testene, er kanskje mye flinkere året etter, sier han.

Barn mellom 7 og 11 år utvikler seg veldig mye, sier Anderssen til ung.forskning.no.

Hvorfor er forskere opptatt av klønete barn?

Barna i den finske forskningen måtte sykle på ergometersykkel.

Forskerne målte hvor fort kroppen og hjertet ble slitent. Når man trener, pumper hjertet ut ekstra mye blod med oksygen til musklene. Man begynner å puste mye, for å få mer oksygen.

Ingen orker å trene i evigheter. Men noen kan sykle lenge uten å bli slitne. Da har de god kondisjon – også kalt kondis.

Og forskning har pleid å vise barn som har god motorikk, har god kondis, ifølge Sigmund A. Andersen.

Men klønete barn kunne sykle like lenge som andre uten å bli slitne, fant de finske forskerne ut.

Og hvis de ble fort slitne, var det ikke fordi de var klønete.

Men hvorfor er forskerne så opptatt av om barn er klønete? Er det så farlig om man ikke klarer å ta imot en ball eller balansere? Alle trenger ikke å være gode i sport?

Viktig at barn føler seg flinke

Noen vil heller drive med musikk eller noe annet i stedet for sport. Det må alle bestemme selv, mener Sigmund A. Anderssen.

Det som er viktig, er at barn får ha det gøy med å bevege seg, mener han.

Og det trenger ikke handle om idrett eller konkurranse.

– Det kan være å bygge ting i snøen, hoppe i snøhauger eller ake. Leking gjør at barn lærer å gjøre enda flere ting med kroppen, sier han.

Og hvis man føler seg flink i noe, får man kanskje lyst til å gjøre det mer.

Og dette er forskerne opptatt av. At barn skal fortsette å være aktive resten av livet.

– Hvis man blir glad i å bevege kroppen, fortsetter man kanskje å være aktiv når man er voksen også.

Det er sunt å bevege kroppen – uansett om det er idrett eller noen annet gøy som passer for akkurat deg.

De beste var ikke best som ungdommer

Hvis du føler deg klønete i sport nå, kan du faktisk bli kjempegod etter hvert.

– De fleste toppidrettsutøverne som er best nå, var ikke best da de var 14–15 år.

– Men de har ofte vært veldig glad i idretten sin, og derfor har de fortsatt og blitt gode, sier Anderssen.