Det er ikke lenge siden forskere oppdaget CRISPR-metoden. Men de som gjorde oppdagelsen, har allerede fått Nobelprisen.

CRISPR er en ny måte å fikse i gener på. Dette kalles gen-redigering.

Alt som lever, har gener i cellene¨sine. Vi arver gener fra moren og faren vår. Genene forteller cellene hva de skal gjøre. Genene bestemmer hvordan vi ser ut og mye, mye mer.

Mange kaller CRISPR-metoden for en gen-saks. Det er ingen ordentlig saks, men en metode som kan klippe ut gener.

Hvis man vil, går det an å sette inn noen som er bedre.

Det gir fantastiske muligheter, men det gir også veldig mange alvorlige spørsmål.

Når skal vi forandre på liv og natur?

Med CRISPR som gen-saks, kan vi gjøre landbruks-planter bedre. Da kan flere i verden få nok mat. Og kanskje blir det mulig å klippe i genene slik at vi får mindre fare for alvorlige sykdommer.

Det er lett å tenke at vi bare burde kjøre på, og bruke CRISPR-saksen på alt som er dumt.

Problemet er at forskerne ikke vet hva all gen-triksingen vil føre med seg enda.

For eksempel: Hvis forskerne fjerner et gen, kan det hende at de klarer å fjerne en sykdom.

Men hva hvis nettopp dette genet hadde en viktig oppgave som forskerne ikke visste om?

Sånt kan skje, for forskere vet ikke alt om gener eller hvordan gener spiller sammen. Akkurat nå er det mange forskere som prøver å finne ut mer, både om gener og om CRISPR-metoden.

Byttet ut genene til en baby i magen

Det er strenge regler for hva forskere kan gjøre, både i Norge og andre steder.

Og de fleste forskere mener at vi må være forsiktige med å bruke CRISPR. Og mange diskuterer hva som er riktig å gjøre. Bør man for eksempel forandre gener når denne forandringene kommer til å fortsette å være der i generasjon etter generasjon.

Det er fremdeles mye å diskutere.

Derfor var det mange som ble sinte da en forsker i Kina fortalte at han hadde prøvd ut CRISPR på en baby som ikke var født enda.

– Det tar ennå lang tid før vi kan være sikre på at dette er trygt å gjøre. Derfor kan vi ikke gjøre dette mot babyer i magen, sa den amerikanske forskeren Kiran Musunuru til nyhetsbyrået AP.

• Interessert i å lese mer om dette? Les mer på forskning.no.

Slik virker CRISPR-metoden

Forskerne har lært CRISPR-metoden fra en type bakterier. Disse bakteriene bruker nemlig et triks mot virus-fiender som angriper:

Bakteriene bruker en liten hjelper som husker fienden til neste gang. Den lille hjelperen er molekylet CAS. Og hvordan husker CAS viruset som har angrepet bakterien? Jo, CAS klipper en liten snei av genene til viruset - og gjemmer på det.

Neste gang det samme viruset banker på, er det kjent for CAS, som ødelegger inntrengeren.

I CRISPR-metoden, bruker forskerne CAS som hjelper, de også. Sånn har en tegner sett for seg CAS:

Forskerne bruker CAS til å klippe i gener. Gener er arvestoff. Vi kan si at arvestoffet er litt som en strimmel med bokstaver - oppskriften på livet

Oppskriften forteller hvordan du ser ut - og mye, mye mer:

Noen ganger er det gener i arvestoffet som kan skape problemer for oss:

Da må CAS få vite hva den skal klippe vekk.

Med CRISPR-metoden får CAS vite hvilke gener den skal klippe bort:

CAS fjerner genet:

Med CRISPR-metoden er det også mulig å erstatte gener:

CRISPR hjelper CAS med jobben:

Alle tegningene i historien om Crispr Cas 9 er laget av Arnfinn Sørensen til en animasjonsfilm om denne teknologien. Filmen er laget for forskning.no. Den er ikke tilgjengelig nå. Når den blir tilgjengelig, vil vi vise den her på UNG.forskning.no.