Sola er vår nærmeste stjerne, og det gir mening at vi får sollys fra den.

Men hva med de andre stjernene, som jo også er soler?

Burde de ikke være mange nok til at himmelen lyses opp på natta? Får vi noe lys fra dem i det hele tatt?

Det gir ikke helt mening

Ung.forskning.no hører med astronomen Håkon Dahle.

Han sier at det er et spørsmål som har fått mange forskere til å klø seg i hodet.

– Man skulle jo tro at en himmel med milliarder av stjerner ville føre til at natthimmelen lyste, sier Håkon.

Men når natta kommer, blir himmelen altså mørk.

– Det kalles Olbers’ paradoks, sier Håkon.

Et paradoks er noe som er sant, men som virker selvmotsigende og snodig. Heinrich Olbers er navnet på astronomen som tok opp dette i 1826.

Lys bruker tid

Paradokset kan forklares.

Lys bruker tid på å komme seg fra a til å. Det bruker for eksempel ett sekund fra jorda til månen.

Lyset fra alle stjernene i universet har altså ikke rukket å nå fram til oss enda.

– Og det vil det heller aldri gjøre, sier Håkon.

Det er fordi universet stadig blir større. Lyset går altså saktere enn den hastigheten stjernene beveger seg fra oss med.

Hadde lys hatt uendelig høy fart, ville stjernelyset derimot ha rukket å nå frem til oss.

– Og da ville vi sett stjerner i alle punkter på himmelen, sier Håkon.

Sola vår er nærme

At den ene sola vår klarer å lyse opp jorda, er ikke så rart.

– Sola vår er også veldig mye nærmere oss enn noen andre stjerner, sier Håkon.

Den ligger tusenvis av ganger nærmere oss enn andre stjerner. Den nestnærmeste stjerna ligger hele 200.000 ganger lenger unna oss enn sola.

– Så lyset fra den blir mye sterkere. Vi kan nesten ikke sammenlikne det en gang.

– Hva med de andre stjernene der ute? Kan de fungere som soler for andre planeter?

– Hvis stjernen har cirka samme egenskaper som vår egen sol så kan det skje, sier Håkon.

Kanskje er det altså romvesener der ute som nyter en solnedgang nå. På sin egen planet med sin egen sol.

les også

Det finnes massevis av planeter uten stjerner