For nesten to tusen år siden eksploderte vulkanen Vesuv. Dette skjedde på vestkysten av Italia, i det som den gang het Romerriket.

Det var en enorm katastrofe. Strømmer av glovarme gasser og aske raste nedover fjellet i stor fart. Landskapet ble ødelagt. Det ble også de to byene Herculaneum og Pompeii.

Byene ble begravd under metervis av aske. Det var en tragedie for folkene som bodde der. De fleste rakk å flykte, men flere tusen ble drept.

Så gikk det mange år. Ja, faktisk gikk det 1700 år før noen fant igjen byene. Og da viste det seg at hus og ting var veldig godt bevart.

Dermed ble stedet en gullgruve for arkeologer, som jobber med å finne ting fra fortiden som er begravd i jorda.

Et bibliotek ble svidd

I byen Herculaneum fant de en stor og fin villa. Den hadde et stort bibliotek. På den tiden hadde de ikke bøker, men ruller laget av planten papyrus.

Den glovarme asken fra vulkanen svidde mange av rullene i biblioteket.

Da arkeologene fant disse rullene under metervis med aske, hadde noen av dem overlevd varmen. Men andre var blitt til kubber av kull.

Arkeologene rullet veldig forsiktig opp de som var i god stand. Men rullene som var mest skadet, kunne de ikke røre.

På de ødelagte papyrusrullene, forsøkte forskerne å bruke vanlig røntgen for å lese hva som sto skrevet. Men det gikk ikke veldig bra, for de klarte ikke å se skriften.

Men nå har en forsker kanskje funnet løsningen.

Han heter Brent Seales og professor i datavitenskap ved University of Kentucky i USA.

Seales og kollegaene hans har funnet opp en ny metode for å få lest de svidde rullene.

Super-røntgen og datamaskiner

De bruker svært kraftige røngtenapparater som de kobler med en datamaskin og et program som tyder mønstre.

Datamaskinen og programmet lærer seg først skriften på de bitene med papyrus som er lette å lese. Etterpå leter den etter blekk og skrift på røngtenbildene. Etter hvert lærer dataprogrammet hva som er blekk og hva som bare er papyrus.

Når alt blekket er funnet, skal dataprogrammet sette sammen tegnene til tekst og forskerne klarer forhåpentligvis å lese skriften.

Metoden er helt ny og Seales vet ikke om de klarer det.

Norsk forsker tror metoden kan virke

Vi har spurt en norsk forsker om han tror den nye metoden vil virke.

Aslak Rostad jobber ved Institutt for historiske studier ved NTNU. Han har tro på at moderne teknologi kan være til stor hjelp.

Han forteller at de før har brukt metoder som kan ødelegge rullene, fordi de må brytes opp for å få dem under mikroskopet.

Han sier at om denne nye metoden virker, så vil ikke tekstene bli ødelagt.

Men hva står det i de 900 rullene som de ikke har klart å åpne enda?

Hva kan forskerne finne?

Det er vanskelig å vite hva slags hemmeligheter det står skrevet på rullene. Rostad mener det er lurt å ha is i magen enn så lenge.

Han ønsker at de finner flotte, greske dikt eller skuespill, men det kan være for mye å håpe på.

– Det blir spennende å se hva de klarer å komme fram til, sier Rostad.