Marianne Hem Eriksen forsker blant annet på vikingbarn. Hun er arkeolog og jobber på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Hun forsker på barn som levde fra år 0 og til cirka 1050. Det er opptil to tusen år siden.

– Vi vet ganske lite om hvordan det var å være vikingbarn, sier Marianne.

For det var faktisk ikke så mye oppmerksomhet rundt barn.

– Jeg vet bare om én figur av et barn fra vikingtiden, sier Marianne.

Mange av menneskene som skrev tekster og laget figurer var nok mest opptatt av krigere, konger og viktige personer.

– Men barn er jo også kjempeviktige. Hvordan barn lever og har det bestemmer jo litt hvordan verden blir, sier Marianne.

Hva har du funnet ut så langt?

– Vi vet at barn ble sett på som voksne veldig tidlig, sier Marianne.

Barna ble nemlig voksne fra de kom i puberteten.

Det betyr at trettenåringer og fjortenåringer kunne være voksne.

– Da kunne de gifte seg og få barn. Men de kunne nok ikke alltid bestemme selv hvem de ville gifte seg med, sier Marianne.

Barna ble tidligere voksne, men så levde de også ganske kort.

– Kanskje ble de 35 til 40 år. Jeg blir 35 år denne uken, så jeg hadde jo vært en ordentlig gammel dame i vikingtiden, sier Marianne.

De som blir født i Norge i dag, vil i gjennomsnitt leve til de er 82 år. Det er dobbelt så lenge som vikingene.

Spor etter barn

Marianne forteller at det finnes noen spor etter barn fra vikingtiden.

– Vi har funnet for eksempel trebåter og trehester. Vi tror at det var leker, sier Marianne.

Arkeologene har også funnet små sverd laget av tre.

– Det kan ha vært leke-sverd. Jeg tror det også kan ha vært sverd til øving. Barn ble mest sannsynlig lært opp til å være voldelige av de voksne, sier Marianne.

Det kunne jo komme godt med i kriger.

Hvorfor ville du forske på vikingbarn?

– Jeg vil gjerne vite hvordan vanlige mennesker hadde det på den tiden. Hva gjorde de likt som oss? Hva gjorde de annerledes? spør Marianne.

Hun sier at vi mennesker må huske på en ting:

– Det er viktig at mennesker som lever nå, ikke tenker at de har rett i alt.

For det et er mange måter å leve på. Både i gamle dager og i dag.

– Og det er greit. Det som er normalt endrer seg hele tiden. Vi trenger ikke bare gå tilbake i tiden. Vi kan også reise til andre land. Der er kanskje noe annet normalt, sier Marianne.

For eksempel hva man spiser, hvordan man kler seg eller hvordan man hilser på hverandre.

Leter med gravemaskin

– Noen tenker kanskje at arkeologer er på skattejakt, sier Marianne.

– Ja, er dere ikke det, da?

– Nei, vi leter ikke alltid etter ting som skinner. Vanlige ting fra gamle dager er også spennende. Sånn som barns leker, sier Marianne.

Hun sier at arkeologer må være nysgjerrige.

– Det er viktig, for du må alltid stille spørsmål. Det er også fint å være tålmodig, sier hun.

Men kanskje ikke så tålmodig som mange tror.

– Vi graver ikke alltid med teskjeer. Noen ganger bruker vi gravemaskiner for å finne ting, forteller Marianne.

Hva sier folk til deg når du sier at du er arkeolog?

– Det ville jeg også bli da jeg var liten, sier mange. Noen spør om jeg har funnet gull.

Det rareste spørsmålet fikk hun av noen amerikanske turister.

– De lurte på hvor vikingene i Norge bodde nå om dagen, sier hun.

De trodde at vikinger fortsatt fantes.

– Jeg prøvde å svare veldig høflig. Jeg sa at vikingene på en måte har blitt til noen av oss som lever i dag, sier Marianne.