Vikingkrigeren fra den svenske graven ble begravet med mye av det du ser på bildet. (Bildet er laget av en kunstner: Tancredi Valeri/Antiquity 2019)

Vikingtiden: I 150 år trodde ekspertene at personen i krigergraven var en mann

Graven var full av våpen, og forskerne trodde det var en mannsgrav. Men hvem var det egentlig som lå der?

Publisert

Det har blitt funnet mange vikinggraver i Birka.

Birka var en viktig by i vikingtidens Sverige, for mer enn 1000 år siden.

Én av gravene er kjent for å være graven til en viktig kriger.

Den ble funnet i 1878. Og sammen med skjelettet i graven lå mange forskjellige våpen.

Og i fanget på den døde lå en pose med spillebrikker fra et gammelt spill.

Nesten helt til nå har ekspertene trodd at personen var en mann. Men i 2017 kunne forskere fortelle noe annet.

For en DNA-studie av skjelettet viste at det var en kvinne.

Begravet med to hester

Kvinnen hadde på seg krigerdrakt, og hun hadde fått med seg to hester i graven.

Den ene hesten hadde bissel på, som om den var gjort klar for ridning.

Her ser du en tegning av graven hennes, slik den kan ha sett ut på begravelsesdagen:

(Bilde: Þórhallur Þráinsson/Antiquity 2019)

Grav-tingenes hemmeligheter

Folk i vikingtiden begravet sine kjære sammen med ting.

Og arkeologene bruker grav-tingene til å forstå hvem de døde var.

For tingene var spesielt valgt ut til å følge med personen i døden, tror forskerne.

Kanskje skulle de fortelle om et talent den døde hadde i livet. Eller om de viktige oppgavene som hun eller han hadde gjort.

Både sverd, nøkler og utstyr til smed-arbeid, håndarbeid og matlaging er funnet i graver fra vikingtiden.

Men folk i vikingtiden var også opptatt av livet etter døden. Kanskje lot de den døde få med seg ting hun ville trenge der.

Hvorfor trodde de Birka-krigeren var mann?

Se for deg begravelsesdagen i Birka.

Her er noen av tingene som lå i graven. Sverd, skjold og 25 piler. (Bilde: Christer Åhlin, Swedish History Museum/Antiquity 2019)

Den døde blir plassert i gropa. Hun får en pose med spillebrikker i fanget og skjold, sverd, øks, kniver, bue og piler rundt seg.

Hvem var hun? Hvem ville ha fått en slik fin behandling?

Da arkeologene åpnet graven i 1878, tenkte de at personen i graven var viktig kriger – en mann.

Og i 1878 var det kanskje helt naturlig å tenke seg at alle krigere var menn.

Men kanskje kan arkeologer gjøre den samme feilen nå også? Det spør forskere i en ny forsker-artikkel.

Det er de samme forskerne som oppdaget Birka-krigeren var en kvinne.

– Vi bør DNA-teste flere personer fra kjente, gamle graver, skriver forskerne.

For hvis det fantes én kvinne som levde som kriger, finnes det sannsynligvis flere, mener de.

Hvem var vikingkvinnene?

Vi vet ikke akkurat hvordan livet til en dame var for 1000 år siden. Og det er ikke sikkert at vi kan forstå kjønnsrollene i vikingtiden.

Vi vet mest om hvordan det er i vår egen tid.

Og derfor må arkeologene passe på at de ikke blir fordomsfulle, mener forskerne som har skrevet den nye artikkelen.

For våpen betyr ikke alltid mannsgrav, og håndarbeid betyr ikke alltid kvinnegrav. Graven til kvinnen fra Birka viser dette tydelig, mener forskerne.

Og vi vet at også kvinner kunne ha makt i vikingtiden.

Under kan du se en tegning av Birka-krigerens grav slik den ble beskrevet da den ble åpnet:

Denne illustrasjonen er fra 1943 (Bilde: Arbmann 1943/Antiquity 2019)

Mest sannsynlig en kriger

Forskerne er ganske sikre på at kvinnen i Birka-graven var en viktig kriger.

Likevel trenger ikke våpen alltid bety at graven tilhører en kriger. For det finnes eksempler på at barn ble begravet med våpen, selv om de aldri hadde greid å bruke dem.

Men Birka-kvinnen ble begravet med mange forskjellige våpen. Og bare én annen grav ved Birka har like mye våpen som hennes.

Totalt har det blitt åpnet mer enn 1100 graver på dette stedet.

Graven hennes ligger dessuten på en høyde like ved en militær festning. Og den ligger i nærheten av andre graver med våpen i.

Du har lest en forskning.no-artikkel som er skrevet om for UNG.forskning.no.

Powered by Labrador CMS