Hesten er malt over de andre dyrene. Det viser at den er viktig for kunstneren. Bison var også et vanlig tema for steinalderfolk.
Hesten er malt over de andre dyrene. Det viser at den er viktig for kunstneren. Bison var også et vanlig tema for steinalderfolk.

Hest er best, også i steinalderen

Folk i steinalderen malte hester på veggene i hulene sine. Selv om hesten ikke var viktig i hverdagen deres.

Publisert

Hesten var populær i hulemalerier, det viser forskningen til Georges Sauvet. Han er en fransk forsker som er ekspert på kunst i steinalderen.

Sauvet samlet inn 4700 bilder av hulemalerier fra Spania, Frankrike og Portugal.

Maleriene er eldgamle, fra 12 000 til 30 000 år gamle.

Én av tre dyr på hulemaleriene er hester. Noen ganger er hesten midtpunkt i maleriet, andre ganger rager den over andre dyr som bison og steinbukker.

Hesten ser ut til å være det viktigste dyret, mener Sauvet.

Det er rart at hesten er så viktig på maleriene, for den var slett ikke så viktig i hverdagen til folk i steinalderen.

Ingen tamme hester

De hadde ikke tamme hester. De spiste ikke hestekjøtt. De hadde rett og slett ikke noe nytte av hesten.

Så hvorfor malte de så ofte hester da?

I steinalderen var det løver, mammuter og neshorn i Europa. Det var rådyr, reinsdyr, steinbukker, bjørn, villsvin og antiloper.

Folk jaktet på dyr, plukket bær og høstet mat i skogen.

Kunstnerne i steinalderen malte ikke dyrene de hadde rundt seg, som fisk og fugler.

De malte heller ikke det dyret som de spiste mest av.

Spiste reinsdyr, men malte ikke reinsdyr

Reidar Andersen er museumsdirektør ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Han forteller at når arkeologer skal finne ut hva folk spiste i steinalderen, så teller de dyrebein de finner på boplasser. Og de fant ut at reinsdyr var den vanligste middagen.

Men allikevel malte kunstnerne veldig sjelden reinsdyr.

Kanskje var reinsdyr så vanlig, at det ble for kjedelig, tror Andersen.

– De tegnet gjerne de store dyrene. Dyr som kanskje er litt farlige og som folk hadde stor respekt for, sier Andersen.

– Dyret som var vanligst, tok de seg ikke noe særlig tid til å male.

Men hesten tok de seg tid til.

Her er maleriet av en hest i en fransk grotte.
Her er maleriet av en hest i en fransk grotte.

Den fineste plassen

Sauvet trekker frem flere eksempler på at kunstnere var spesielt opptatt av hesten.

Hestene fikk ofte den fineste plassen i maleriene. De er malt høyt oppe på veggen og i taket. Ofte er de større enn de andre dyrene.

Et eksempel er grotten Rouffignac i Frankrike. Der er det malt en hest som er nesten tre meter lang. Og den troner over 65 mindre dyr.

Et annet eksempel er Candamo-grotten.

Der er det et lite rom flere meter oppe på veggen i grotten. Du må klatre for å komme til rommet.

Men om du gjør det og setter et lys i det lille rommet, så får du se en fantastisk hest. Det ser ut som den stiger mot himmelen, forteller Sauvet.

Det ser ut som om hesten inspirerte kunstnerne. Når de malte hester, lagde de store og flotte malerier.

Og det er en merkelig ting til.

Peker mot høyre

På maleriene peker snuta til de fleste dyrene mot venstre. Men når de malte hester, peker nesa mot høyre. Forskerne vet ikke hvorfor de tegnet hesten mot høyre.

De vet heller ikke hvorfor menneskene i steinalderen var så opptatt av hester.

Men om vi ser på maleriene de etterlot seg på steinveggene, så skjønner vi at hesten var veldig viktig for dem.

Kilder:

  • Artikkelen: Kunstnere i steinalderen var veldig opptatt av hester, på forskning.no
  • Georges Sauvet: «The hierarchy of animals in the Paleolithic iconography», Journal of Archaeological Science, desember 2019. Sammendrag.