En student i Skottland har prøvd å tenke seg hvordan en guanche-kvinne som levde for lenge siden så ut. Hun har forsøkt å gjenskape utseende etter en hodeskalle av en guanche.
En student i Skottland har prøvd å tenke seg hvordan en guanche-kvinne som levde for lenge siden så ut. Hun har forsøkt å gjenskape utseende etter en hodeskalle av en guanche.

Mange som bor på Kanariøyene stammer sannsynligvis fra Afrika

På en øy plystrer de til hverandre i stedet for å snakke. Dette språket kommer fra de som bodde der før spanjolene kom.

Publisert

Har du vært på ferie på Kanariøyene? Da har du kanskje hørt om guanchene. Det var folket som bodde på øyene før spanjolene kom dit for seks hundre år siden.

Mange har trodd at dette urfolket ble drept av spanjolene. De gjorde nemlig kraftig motstand da de spanske erobrerne kom.

Men nå har forskere studert arvestoffet til de som bor på Kanariøyene. De finner ut at de som bor der i dag faktisk har arvestoff fra guanchene blandet med det spanske.

Noen ble slaver

Forskerne tror at mange av guanchene ble drept. Andre har blitt gjort til slaver.

Noen av kvinnene må ha fått barn med spanjolene. For på Kanariøyene finnes det mye mer kvinnelig enn mannlig arvestoff etter guanchene.

Men forskerne fant ut noe mer: guanchene kom egentlig fra Nord-Afrika.

Arvestoffet deres ligner nemlig veldig på en folkegruppe som kalles berbere.

Berberne bodde i Nord-Afrika først, og de har lysere hud enn araberne som bor i samme område.

De første som dro fra Nord-Afrika til Kanariøyene kom sannsynligvis dit for rundt 2500 år siden.

Har ikke funnet båtene

Det var kanskje ikke mer enn 14 par med kvinner og menn som dro over havet fra Nord-Afrika til Kanariøyene.

De fikk mange barn. De spredte seg til de fire store kanariøyene Lanzarote, Fuerteventura, Gran Canaria og Tenerife. Og til de tre mindre øyene La Gomera, La Palma og El Hierro.

Ingen har funnet rester etter båtene som de reiste med.

Plystrespråket lever

På Kanariøyene finnes det i dag fortsatt mange spor etter guanchene. De har for eksempel lagd mye keramikk.

Enkelte ord fra språket de brukte i gamle dager, lever fortsatt videre på Kanariøyene.

Og et av de rareste språkene i verden, plystrespråket, lever fortsatt på øya La Gomera. Dette var praktisk å bruke når folk skulle snakke med hverandre på tvers av de dype dalene på øya. Det ble på en måte datidens mobiltelefon.

På La Gomera lærer skolebarn å plystre dette språket, som har seks ulike lyder. Disse kan kombineres til mer enn 4000 forskjellige ord.