Kanskje det skjedde en ulykke her for 1200 år siden. Roopkund-sjøen ligger 5029 meter over havet, i det indiske Himalaya. (Bilde: Atish Waghwase)
Kanskje det skjedde en ulykke her for 1200 år siden. Roopkund-sjøen ligger 5029 meter over havet, i det indiske Himalaya. (Bilde: Atish Waghwase)

Hvorfor ligger det hundrevis av menneske-knokler her?

Ved en dam i Himalaya-fjellene ligger det strødd med gamle menneskebein.

Publisert

Det lille vannet heter Roopkund-sjøen. Den ligger over 5000 meter oppe i Himalaya-fjellene i India.

Den kalles faktisk skjelett-sjøen. Og det er fordi det ligger så mange gamle menneskebein der.

Hva skjedde med disse menneskene? Døde de i en storm eller en ulykke en gang for lenge siden?

Nå har forskere testet knoklene deres med moderne metoder?

Kan de løse mysteriet?

Fra forskjellige tider

Forskere samlet knokler ved den lille innsjøen. De endte opp med bein fra 38 forskjellige mennesker.

Når levde disse menneskene? Og hvem var de?

Forskerne testet knoklene med noe som heter karbon-14-metoden.

Det er en metode som brukes til å finne ut hvor gammelt noe er. Hvis du vil, kan du lese mer om den på forskning.no.

Og resultatene viste noe som forskerne ikke visste fra før.

Skjelettene er fra forskjellige tider i historien. Og menneskene de tilhørte, har kanskje kommet fra forskjellige steder i verden.

Menneskeknokler ligger strødd rundt innsjøen. (Bilde: Himadri Sinha Roy)
Menneskeknokler ligger strødd rundt innsjøen. (Bilde: Himadri Sinha Roy)

Døde omtrent år 800

De eldste knoklene er omtrent 1200 år gamle, tror forskerne.

For å finne ut mer om hvem som eide dem, testet forskerne DNA-et i knoklene.

For DNA-et vårt kan fortelle noe om hvor slekta vår kommer fra.

Og de fleste av de som døde der oppe i fjellene for 1200 år siden, var fra Sør-Asia.

Men DNA-testene viste også at de kanskje kom fra ulike kanter av Sør-Asia.

Men hva med resten av knoklene som forskerne samlet?

1000 år imellom

Resten av beina som forskerne testet, var nyere.

Noen av knoklene var bare 200 år gamle eller yngre, oppdaget forskerne.

Disse menneskene kom nok også fra Sør-Asia. Og én av dem var kanskje fra Malaysia-området.

Men så oppdaget forskerne noe rart.

Mange av menneskene ved sjøen hadde ganske annerledes DNA.

Faktisk lignet DNA-et deres mest på DNA-et til folk som bor i Hellas nå.

Men menneskene ved Roopkund-sjøen kom nok ikke fra Hellas, tror forskerne.

Kanskje de hadde forfedre og formødre som folk i Hellas også stammer fra.

Løsning på mysteriet?

Forskerne har i hvert fall funnet ut én ting:

De mystiske knoklene ved sjøen kommer ikke fra bare én ulykke.

Menneskene som døde for 1200 år siden, døde kanskje i en ulykke eller storm, tror forskerne.

Og kanskje de var på pilegrimsreise. For det lå en pilegrimsvei akkurat der.

Men hva med gjengen som hadde Hellas-DNA? De er mer mystiske, syns forskerne.

For DNA-testene viser at de ikke var i slekt med hverandre. Det var både menn og kvinner i gruppa.

Forskerne tror ikke at de var på pilegrimsreise.

Og derfor er knoklene ved Roopkund-sjøen fortsatt et mysterium.

Dette er en UNG-versjon av en forskning.no-artikkel. Les originalen her.