Møt solsystemets ensomme vandrere!

Kometene er digre klumper av is og støv. De aller fleste av dem befinner seg i den ytterste delen av solsystemet vårt, lengst unna sola. Der svever de rundt i et område som kalles Oortskyen, som ligger mange tusen ganger lengre vekk fra sola enn vi gjør.

Men noen kometer tar seg også en tur innover i solsystemet. Da suser den av sted i en lang bane som svinger rundt sola og så går utover igjen.

Når kometene nærmer seg sola, smelter litt av isen. Den blir til en sky av damp som strekker seg rundt kometen og bakover i en hale.

Tilfeldig oppdagelse

Forskere har oppdaget mange kometer på tur igjennom solsystemet. Men nylig snublet to forskere over noe skikkelig digert.

Halleys komet

Noen kometer tar seg bare én runde i solsystemet, og forsvinner så ut igjen til Oortskyen. Men det finnes også kometer som kommer igjen. De går i en fast bane lenger inne i solsystemet, og besøker midten av solsystemet med jevne mellomrom.

En av de mest berømte er Halleys komet.

Den flyr forbi så nær jorda at du kan se de på himmelen uten kikkert. Halleys komet kommer innom omtrent en gang hvert 75. år.

Det er mange hundre år siden menneskene oppdaget kometen. Mange har skrevet om den og tegnet og fotografert den. Bildet over ble malt i 1910. Sist gang vi kunne se den på himmelen var i 1986. Neste gang er i 2061.

Halleys komet er rundt 5,5 kilometer bred. Den nyoppdagede er 200 til 300 kilometer bred.

(Bildet er over er nå så gammelt at det blir ansett som offentlig eiendom, og kan brukes av alle.)

Pedro Bernardinelli og Gary Bernstein drev egentlig og kartla galakser, langt, langt borte. De studerte bilder som teleskoper hadde tatt i perioden mellom 2013 og 2019.

På disse bildene dukket det også opp andre lysende prikker. Dette var kometer og andre objekter som hadde sust forbi mens teleskopet tok bilder av verdensrommet.

En av disse prikkene var ekstra interessant, syntes de to forskerne. Den fantes på 32 ulike bilder fra forskjellig tid.

Etter hvert skjønte Barnardinelli og Bernstein at dette måtte være en veldig stor komet. Den har nå fått navnet Bernardinelli-Bernstein-kometen.

Tusen ganger større enn andre kometer

Bernardinelli-Bernstein-kometen er mellom 200 og 300 kilometer bred. Den inneholder er tusen ganger mer materiale enn en typisk komet.

På de første bildene har den ingen hale. Men etter hvert som den har kommet lengre inn mot sola, har halen dukket opp.

Nå er kometen omtrent like langt ute som planeten Uranus. Men den skal komme enda nærmere, før den runder sola og forsvinner utover igjen.

Forskerne har beregnet at kometen er nærmest sola i 2031.

Er den farlig?

Mange forskere tror at dinosaurene døde ut fordi en komet krasjet inn i jorda for 65 millioner år siden. Kan vi som lever i dag få Bernardinelli-Bernstein-kometen i hodet?

Nei, her er det heldigvis bare å slappe av.

Den gigantiske kometen vil aldri komme nærmere sola enn planeten Saturn. Det er mye lenger ute i solsystemet enn jorda ligger.

Den digre isklumpen vil heller ikke komme så nært at du kan se den med bare øynene.

Men forskerne vil nok se mye på Bernardinelli-Bernstein-kometen med teleskopene sine. Den store gjesten kan nemlig fortelle oss mer både om hvordan kometer blir til og om hva som skjedde i solsystemet den gangen jorda og kometene ble skapt.