Dette er mini-hjerner som forskere har dyrket. Men hvor mye ligner de på ekte hjerner? (Foto: Muotri Lab/UCTV)
Dette er mini-hjerner som forskere har dyrket. Men hvor mye ligner de på ekte hjerner? (Foto: Muotri Lab/UCTV)

Kunstige minihjerner sender signaler

Forskere har laget minihjerner i laboratorium. Og nå har de målt signalene på innsiden.

Publisert

Hvordan går det an å lage minihjerner?

Og hvorfor lager forskerne minihjerner i det hele tatt?

Jo, de håper at minihjerner skal hjelpe dem til å skjønne ekte hjerner bedre.

Og derfor har de funnet ut hvordan man lager minihjerner i laboratorium.

Mini-hjerner på universitetet NTNU i Trondheim. (Foto: Marianne Nordahl)
Mini-hjerner på universitetet NTNU i Trondheim. (Foto: Marianne Nordahl)

Forskerne bruker vanlige celler, for eksempel fra huden til et menneske.

Så forandrer de cellene til en slags alt-mulig-celler.

Og alt-mulig-cellene kan bli til hjerneceller hvis forskerne gir dem riktig behandling.

Da begynner hjernecellene å dele seg helt selv. Og sånn blir de flere og vokser til en klump som minner om en bitteliten hjerne.

Men hva skjer i en minihjerne? Det har forskere fått en nytt svar på.

Hjernebølgebrus

En ekte hjerne er fantastisk. Hjernen er hovedkontor for alt du gjør: tenkning, følelser, bevegelser og mye mer.

En minihjerne er ikke lik som en ekte hjerne. Men den ligner litt.

Alt-mulig-cellene blir til forskjellige typer hjerneceller i minihjernene. Og sånn er det i ekte hjerner også.

I hjernen din er det milliarder av hjerneceller. Og de sender signaler til hverandre hele tiden. Signalene er egentlig små støt med elektrisk strøm.

Og nå har forskerne på University of California undersøkt minihjernenes signaler.

Ligner de på signalene i ekte hjerner?

Mer og mer bølger

Da minihjernene hadde vokst i to måneder, målte forskerne de første svake hjernebølgene.

Hjernebølger er noe som ekte hjerner lager også.

Det kalles hjernebølger når en gruppe med hjerneceller sender signaler til hverandre i takt, i et jevnt tempo.

Forskerne lot minihjernene få vokse og utvikle seg i ti måneder.

De fulgte med på hjernebølgene. Og da så forskerne en forandring.

Forskerne fulgte med på den elektriske aktiviteten i minihjernene. Jo rødere farge, jo mer aktivitet. Svart farge betyr null aktivitet. (Foto: Muotri Lab/UCTV)
Forskerne fulgte med på den elektriske aktiviteten i minihjernene. Jo rødere farge, jo mer aktivitet. Svart farge betyr null aktivitet. (Foto: Muotri Lab/UCTV)

Etter hvert målte forskerne mer hjernebølge-signaler i minihjernene.

Og hjernebølgene ble mer kompliserte også.

Det begynte å ligne litt på hjernebølgene i en menneske-hjerne.

Betyr det at minihjernene kan begynne å tenke, hvis de blir store nok?

Forskerne tror ikke at minihjerner kan oppleve ting som skjer med dem.

De tror ikke at minihjernene har en bevissthet, som det heter.

Hvor går grensen?

Forskerne vet heller ikke om hjernebølgene de målte, egentlig er ekte hjernebølger.

Men tenk om minihjernene blir smartere i fremtiden? Kan forskerne utforske dem i laboratoriet da?

Forskere kan ikke lage hva de vil i laboratorier. Og det finnes ekspert-grupper som bestemmer hva forskere kan gjøre og ikke gjøre.

Disse gruppene kalles etiske komiteer. Og de må bestemme hvor grensen skal gå i mini-hjerneforskningen.

Det mener forskerne ved University of California.

Kan lære oss om hjernen

Men forskere vil fortsette å følge med på minihjerner som utvikler seg.

For da kan de kanskje lære mer om hvordan ekte menneskehjerner utvikler seg også.

Forskerne ved University of California tror minihjernene kan brukes til å forske på for eksempel epilepsi og autisme.

I Norge finnes det også forskere som har laget minihjerner. Det kan du lese mer om på forskning.no i denne artikkelen fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet - NTNU.

Dette er en UNG-versjon av en artikkel på forskning.no.