Det døde like mange barn og unge hos rike gårdbrukere som det gjorde hos fattigere husmenn i Trøndelag på 1800-tallet. Dette bildet er fra husmannsplassen Børja i Oppdal.
Det døde like mange barn og unge hos rike gårdbrukere som det gjorde hos fattigere husmenn i Trøndelag på 1800-tallet. Dette bildet er fra husmannsplassen Børja i Oppdal.

Hvert fjerde barn døde tidlig

Nesten hver fjerde ungdom som ble født i Trøndelag i 1855 døde før de ble konfirmerte. Ti prosent av dem døde i løpet av det første året de levde.

Publisert

Syns du det var mange?

Det synes ikke Kari Lindbekk. Hun er historiker og har gransket alle fra Trøndelag som ble født i året 1855. Det var nesten 5000 personer.

Forskeren har studert mange kilder, som kirkebøker og folketellinger. Hun har sammenliknet tallene over døde i Trøndelag med tall fra andre steder i verden på samme tid.

Hun ble faktisk overrasket. Det var få barn og unge som døde i Norge den gangen sammenliknet med andre land.

Deler folk inn i tre grupper

Forskeren deler de unge i Trøndelag på 1800-tallet inn i tre grupper.

Det var de som bodde på gårder som familien eide selv.

Den andre gruppa var barn og unge som bodde på veldig små gårder. Familien leide huset og åkeren fra bonden. Slike små, fattige gårder ble kalt for husmannsplasser.

En tredje gruppe var unge i familier som ikke hadde sitt eget sted å bo. De var ofte fattige med for lite mat.

Ikke så stor forskjell på folk

Det var helt klart flest barn i den siste gruppa som døde.

Men i de to andre gruppene, barn som bodde på de store gårdene og barn som bodde på de små plassene, så var det like mange som døde. Kanskje det ikke var så stor forskjell på folk allikevel?

Kari Lindbekk tror det var mindre forskjell på folk i Norge på 1800-tallet enn det var mange andre steder i Europa.

De fleste i Trøndelag på denne tiden levde stort sett gode liv, tror Lindbekk.

Forskjell mellom by og bygd

Det var stor forskjell på dem som ble født i bygd og byer i Trøndelag for 150 år siden.

Ble du født i en trøndersk by på denne tiden, hadde du mye større risiko for å dø som barn enn om du ble født på bygda. Det fant forskeren ut.

Mer renslige på bygda

Lindbekk tror dette henger sammen med renslighet. På bygdene hadde de rent vann og rene toaletter. I byene på 1800-tallet var vann og doene et problem.

Først på slutten av 1800-tallet ble det vanlig med vann i springen i norske byer. De første toalettene med vann kom lenge etterpå.

Rundt 1900-tallet snur det.

Da er det flere barn som overlever i byene enn på landsbygda.

De i byene fikk lettere tilgang til medisiner, jordmødre og leger enn på bygda.