På slutten av 1800-tallet kom de første telefonene til Norge. Da kunne mennesker begynne å snakke sammen over store avstander.

Man skulle tro at maur kunne snakke sammen med ord, at de kunne avtale hvem som skal hente barnåler og hvordan tua skal bygges.

Men maur snakker ikke sammen – i hvert fall ikke som oss mennesker.

Maurene har sitt eget spesielle språk. De sender ut luktsignaler fra kroppen, som de andre maurene kan fange opp med følehornene sine.

Sender ut stoffer fra kroppen

Maurene lager disse stoffene i giftkjertlene, rumpa, nederst på beina og i en kjertel nederst på magen.

Siden maur har to følehorn, kan merke hvilken retning luktstoffene kommer fra. Det ligner litt på hvordan vi hører hvor en lyd kommer fra fordi vi har to ører.

Her forteller maurforsker Torstein Kvamme mer om maurenes hemmelige språk, til journalist Arnfinn Sørensen:

Dødelig signal fra dronningen

Luktsignalene er viktig for maurene. For eksempel kan luktsignaler fra hunnmaur tiltrekke seg hannmaur.

Et annet eksempel er mer guffent.

Når dronningmauren slutter å sende ut et spesielt luktstoff, vet de andre maurene at hun har sluttet å legge egg. Det blir dronningen drept eller må forlate maursamfunnet sitt.

Heldigvis har ikke maur følelser som oss.

Dette er en UNG-versjon av forskning.no-artikkelen 1890 - revolusjon i kommunikasjon.