Tidligere i sommer meldte ung.forskning.no om oppdagelsen av det forskere trodde var verdens eldste haiangrep.

Forsker Alyssa White og kollegaene hennes hadde undersøkt et skjelett i samlingen til Kyoto University i Japan. Mannen hadde blitt gravlagt for 3000 år siden.

Skjelettet viste seg å ha 790 dype kutt i beina, armene og overkroppen. Skadene tydet på at mannen kan ha blitt angrepet av en svær hai.

Men da forskerne meldte om denne oppdagelsen, var det to andre forskere som bet seg merke i årstallene, skriver den engelske nettavisen Science News.

6000 år gammel 17-åring

I 1976 var nemlig Robert Benfer og Jeffrey Quilter med på å grave ut skjelettet til en 17 år gammel gutt som døde for 6000 år siden.

Skjelettet manglet venstrebeinet og hadde dype kutt i høyre arm og hofte. Kuttene lignet veldig på bitemerker etter hai.

Gutten ble gravlagt i et område som kalles Paloma, som ligger ved kysten til det søramerikanske landet Peru.

Visste ikke om funnet

Men hvis dette skjelettet ble funnet for over 40 år siden, hvorfor visste ikke Alyssa White og kollegaene hennes om det?

Fordi de andre forskerne hadde ikke skrevet om funnene i det som kalles et vitenskapelig tidsskrift. Det er slik forskere oftest forteller andre forskere om oppdagelsene sine.

Når noen har lyst til å forske på for eksempel skjeletter, leter de gjerne gjennom vitenskapelige tidsskrift for å se om noen andre har forsket på det fra før.

Men Jeffrey Quilter hadde omtalt funnet i en bok han hadde skrevet i 1989. Derfor sendte han og Robert Benfer et sammendrag til Alyssa White.

Hun sier til Science News at hun ikke visste om funnet deres før nå.

– Men vi har veldig lyst til å snakke mer med dem om dette funnet, sier hun.

Uvanlig grav

I Paloma levde menneskene i små stråhytter. De levde av fisk, skalldyr og planter.

Graven til den 17 år gamle gutten skilte seg ut fra de andre gravene som ble funnet i området.

Mens andre var gravlagt under eller ved siden av hyttene, var gutten lagt i en åpen grav. Graven var dekket til med et slags tak. I graven hadde han også et skjell, en flat stein og tau.

Hvorfor var denne graven annerledes?

Jeffrey Quilter er ikke sikker, men han skriver i en e-post til ung.forskning.no at når noen bruker ekstra tid på å lage en fin grav, betyr det ofte at personen som ligger der, har vært viktig.

Han minner om forskjellen på hvordan en farao i oldtidens Egypt ble gravlagt i en storslått pyramide, mens en arbeider ble begravet i ørkenen.

Likevel forteller han at menneskene som levde i Paloma, ikke behandlet folk så forskjellig.

– Derfor tolker jeg den spesielle graven som et tegn på at samfunnet var glad i ham og at de var triste over å ha mistet ham, skriver han.