Hud fra utdødd kjempeøgle har blitt bevart i 183 millioner år
– Jeg ble sjokkert da jeg så hudceller, sier forsker.
Publisert
De fleste fossiler fra dinosaurenes tid er bare knokler.
Muskler, indre organer og hud råtner som regel bort lenge før de rekker å bli bevart.
Men ikke alltid.
På et fossil av en øgle som levde i havet for 183 millioner år siden, finnes rester av huden.
– Jeg ble sjokkert
Fossilet er av en svaneøgle.
Disse enorme øglene regjerte over havene samtidig som dinosaurene trampet rundt på land.
Svaneøgler kunne bli opptil tolv meter lange.
Akkurat dette fossilet ble funnet for 200 år siden i Tyskland.
Forskerne brukte mikroskop og andre teknikker. Slik kunne de studere huden på nært hold.
Øglen hadde både glatt og skjellete hud
– Jeg ble sjokkert da jeg så hudceller som hadde blitt bevart i 183 millioner år, sier Miguel Marx i en pressemelding.
Han er forsker ved Lund universitet i Sverige.
Marx og kollegaer fant flere typer hud på fossilet av svaneøglen.
På halen oppdaget de rester av glatt hud.
Den glatte huden kan ha hjulpet øglene til å svømme raskt, tror forskerne.
Skjellete hud kan ha hjulpet øglen på havbunnen
Svaneøglene hadde også fire luffer.
Altså en slags svømmeføtter som de tråkket i vannet med for å komme seg fremover.
På luffene fant forskerne en annen type hud.
Denne huden var skjellete, slik som på øgler som lever i dag. Bare se for deg huden til skilpadder, slanger eller krokodiller.
Forskerne tror slik hud kan ha vært nyttig for å svømme langs havbunnen.
Noe disse enorme øglene trolig gjorde for å jakte på dyr de kunne spise.
