Det norske språket kommer ikke til å forandre seg så veldig mye på hundre år, tror språkforskerne.

Men fremtidsmenneskene kommer til å bruke ord som vi ikke har i språket vårt i dag.

Det kan for eksempel være engelske ord. De bruker vi allerede mange av. Har du tenkt på at ord som date, band og scoring kommer fra engelsk?

Dessuten: I år 2117 kommer folk til å bruke ord som ikke finnes enda. For eksempel kan det være navnet på et genialt apparat som en eller annen smarting lager i år 2110.

Blir det mye mer engelsk?

– Det er vanskelig å si akkurat hvordan norsk vil være om hundre år.

– Likevel kan vi jo gjette litt ved på se bakover i tid på hvordan språket har forandret seg til nå.

Det sier språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld.

De siste 50 årene har vi for eksempel begynt å bruke flere og flere engelske ord. Det er fordi vi hører dem i musikk, på tv og Internett.

I fremtiden bruker vi kanskje enda flere engelske ord og kanskje ord fra andre språk.

Ord vil dø

Men noen ord som vi har i dag, vil bli borte, sier Ruth Vatvedt Fjeld.

For eksempel ordene ham og henne. Vi trenger dem egentlig ikke lenger.

– Vi språkforskere er ganske sikre på at de forsvinner.

Det betyr at alle kommer til å si «jeg skrev en melding til han og hun» i stedet for «til ham og henne».

Ord for ting som ikke lenger finnes om 100 år, kan også bli borte. Tror du mennesker bruker ordene ledning, dieselbil og blyant i år 2117?

Mamma og pappa forsvinner ikke

Men noen ord sitter trygt, for eksempel og, er og har.

De limer språket sammen. Derfor så de vil ikke forsvinne, mener Ruth Vatvedt Fjeld.

– Jeg tror også at vi kommer til å fortsette å bruke ord som er viktige for oss, som mamma, pappa, hus og bil, sier hun.

Samiske språk i fare

Mange språkforskere tror at nesten halvparten av verdens 6000 språk vil forsvinne før år 2100.

– Norsk er ikke et av dem, forteller språkprofessor Gjert Kristoffersen.

Han er mer bekymret for at noen av de samiske språkene i Norge, som for eksempel lulesamisk og sørsamisk, vil forsvinne fordi det er så få som snakker dem.

Dialektene drukner

Både Gjert Kristoffersen og Ruth Vatvedt Fjeld er sikre på at mange norske dialekter vil synke ned i historiens mørke brønn.

Folk mange slutter å bruke dialektene fra hjemstedet sitt.

I stedet begynner folk sakte med sikkert å snakke mer likt som dialektene i de nærmeste byene.

Hvis du bor i en bygd utenfor Bergen, kan det for eksempel hende at du snakker mer som en bergenser enn besteforeldrene dine gjør.