Babling er et av de første stegene babyer tar når de lærer seg språk.

Faktisk gjelder det uansett hvilket språk de lærer seg.

Babyer gjentar gjerne de samme stavelsene, som «ma» eller «da» flere ganger. Det er typisk babling, skriver Ahana Aurora Fernandez i en artikkel på det engelske nettstedet The Conversation.

Å kunne snakke, krever masse øving. Du må ha kontroll på leppene, tunga og kjeven for å uttale enkle stavelser. Babling er en måte for babyer å øve seg på uttalen, skriver hun.

Fernandez har oppdaget noe ganske kult. Det er nemlig ikke bare menneskebabyer som babler. Flaggermus-unger babler også!

Lærer sang av de voksne

Fernandez har tilbrakt flere dager i jungelen i Panama og Costa Rica, hvor hun har studert flaggermusene som heter Saccopteryx bilineata.

Disse flaggermusene kan uttrykke seg med hele 25 forskjellige stavelser. De har også egne sanger, som de bruker for å skremme bort andre eller for å lokke til seg en de vil ha unger med. Og de kan herme etter lyder de aldri har hørt før.

Flaggermus-unger lærer seg for eksempel å synge ved å herme etter voksne flaggermus.

Bablet i tre kvarter

Fernandez studerte opptak av flere flaggermusunger fra de ble født til de var ti uker gamle.

Det viste seg at måten ungene lagde lyd på, lignet måten menneskebarn babler på. De gjentok de samme stavelsene flere ganger, gjerne med rytme. Stavelsene lignet også på de stavelsene som de voksne bruker, men ikke helt.

Flaggermusene bablet i opptil 43 minutter av gangen. De voksne lager sjeldent lyder i mer enn noen minutter av gangen.

Du kan høre et opptak av flaggermus-bablingen i et stykke ned i teksten i The Conversation.

Babyspråk

Fernandez oppdaget også at flaggermusmødre endret på stemmen sin når de snakket til ungene sine.

– Flaggermus snakker også babyspråk! skriver hun.

Hun skriver at fordi hjernen til flaggermus faktisk ligner en del på hjernen vår, kan kanskje forskningen hennes brukes til å forstå hvordan vi lærer oss språk.

Du kan lese mer om hvordan menneskebarn lærer språk i denne artikkelen fra ung.forskning.no: – Vi har en språkmaskin i hodet.