Tenk om du kunne legge deg før vinteren og våkne når det ble varmt om våren?

Bjørnen ligger i hi i over et halvt år. Og da spiser den ingenting, og den går ikke på do.

Hvordan går det an? Kan vi mennesker gjøre det samme som bjørnen?

Vi spør zoolog Petter Bøckman på Naturhistorisk museum og Universitetet i Oslo.

Men bjørner går egentlig ikke i ekte dvale, ifølge Bøckman.

Dvale er nemlig noe helst spesielt.

Flaggermus skrur seg nesten av

– Bjørnen går egentlig ikke dvale, bjørnen sover bare. Men flaggermusen går helt klart i dvale, sier Bøckman til forskning.no.

Når flaggermusen går i dvale, er det litt som å skru ovnen ned på laveste temperatur.

Flaggermusa får mye kaldere temperatur i kroppen. Det er nesten som flaggermusa slår seg halvveis av.

Hvorfor må den det? Jo, for å spare energi mens den er i dvale. Små dyr klarer ikke å holde seg varme uten fett og næring.

Store dyr som bjørnen, klarer det bedre. Og derfor skrur ikke bjørnen seg like mye av som flaggermusa.

Bjørnen skrur ned varmen sin noen grader når den ligger i hiet. Og hjertet slår saktere enn vanlig.

Går bare i dvale hvis de må

Det er bare pattedyr som går i dvale.

Men bare de pattedyrene som absolutt må gjøre det. Det er nemlig veldig slitsomt for kroppen å være i dvale,

I Norge går alle flaggermus i dvale, og pinnsvin gjør det også.

– Grevling er på grensen, sier Bøckman.

Men du og jeg går ikke i dvale. Er det fordi vi er ganske store pattedyr?

Vi mennesker passer rett og slett ikke til å gå i dvale.

For menneske er jo egentlig en tropisk dyreart, forklarer Bøckman. Og dyr fra varme trope-områder trenger ikke sove gjennom noen vinter.

Nå bor mennesker overalt i verden. Men kroppene våre passer fortsatt ikke til å gå i dvale.

Seks måneder uten å gå på do

Bjørnen passer til å gå i hi.

Selv om den verken spiser, tisser eller bæsjer på et halvt år, klarer den seg fint.

Vi hadde nok blitt syke hvis vi gjorde som bjørnen hver vinter, skriver avisen The New York Times.

Men bjørner er spreke og fine når de kommer ut av hiet om våren. Og det er kanskje fordi cellene til bjørnen oppfører seg litt spesielt, oppdaget forskere.

Cellene i bjørnens fett forandret seg mens den lå i hi. Men cellene i bjørnens muskler fortsatte å jobbe, fant forskerne ut.

Kan vi gå i insekt-dvale?

Noen insekter har en slags frysevæske i kroppen. Derfor tåler de å bli kjempekalde.

Cellene i kroppen deres blir ikke ødelagte av iskrystaller. Det er fordi iskrystallene holder seg utenfor cellene, forklarer Bøckman.

Kan mennesker fryses ned og våkne like fine etterpå?

Svaret er nei. Da blir det nemlig is inni cellene våre. Og går det hull på cellene, og da dør de.

Sånn er det med cellene til andre dyr også.

– Hvis du har tatt opp en biff av fryseren og tint den, så merker du at biffen er ganske slapp og rar i forhold til en fersk biff. Det er fordi alle cellene er punktert, sier Bøckman.

Det går nok ikke an for mennesker å sove helt til våren.

Men du kan jo legge deg under dyna og knurre som en bjørn til noen gir deg kakao?