Milla og Mira forsker på giftige kryp i skoletiden
− Det var litt ekkelt i starten, sier Mira.
Publisert
− Det som var litt sjokkerende, var hvor mange edderkopper som bare løp rundt som man ikke legger merke til ellers, sier Milla Martin.
− Ja, det var liksom edderkopper hver meter, legger Mira Le Dybvald til.
Sammen med fire andre elever fra første klasse ved Lambertseter videregående skole har de vært i skogen og samlet en haug av spesielle kryp.
Giftige edderkopper og maur.
Giftforsker Marius Filomeno Maurstad demonstrerer at giften ikke er farlig for mennesker.
Han lar seg stikke av en tissemaur. Eller eitermaur, som de egentlig heter.
Etter en liten stund dukker det opp en rød, kløende flekk på armen hans.
Melker dyrene for gift
Neste gang elevene møter forskerne igjen er ved et laboratorium ved Universitetet i Oslo. I dag skal de melke gift fra småkrypene.
Maurene de har samlet, stikker med en giftbrodd på bakkroppen. Edderkoppene angriper med giftklørne ytterst på kjeven. Begge sprøyter ut giftige stoffer kalt toksiner når de angriper.
Målet er å finne ut om giften kan brukes til noe nyttig.
Selv om forskning på disse dyrene ikke regnes som dyreforsøk, må de behandles med respekt, påpeker Maurstad.
− Husk at alle dyr har en egenverdi, sier han til elevene.
Nael Hashimi plukker opp en av edderkoppene med en pinsett.
− Det er spennende å drive med forskning som ingen har gjort før istedenfor å lese skolebøkene som alle leser, sier Nael.
Så stryker han edderkoppen med en pensel for å få den til å stikke gjennom plastfilmen. Og sprøyte giften sin inn i plastrøret.
Ble ganske sjokkert
Elevene setter også i gang med å melke gift fra fem maur hver.
Alle seks går i realfagsklassen ved Lambertseter videregående skole. De har fått velge mellom tre ulike forskningsprosjekter.
Når de møter giftforskerne neste gang, skal de undersøke hvilke stoffer som finnes i giften.
Nael Hashimi forteller at han ble ganske sjokkert da han fikk vite hvor mye gift egentlig kan brukes til. Stoffer i giften fra slanger, edderkopper og snegler blir nemlig brukt i medisin.
− Til og med maur kan kanskje ha gift som kan brukes til noe nyttig. Da vil man kanskje se annerledes på dem neste gang man ser dem, sier Nael.
− Det var litt ekkelt i starten
Til slutt skal elevene teste om giftstoffene fra mauren kan drepe bladlus.
Bønder trenger nemlig gift som kan drepe skadedyr, men ikke er skadelig for mennesker. Og helst ikke for bier.
Hvis elevene finner et slikt stoff, kan det kanskje bli nyttig i landbruket i fremtiden.
Men nå skal Mira Le Dybvald prøve seg på å melke gift fra en skolopender. Hun har begynt å venne seg til å jobbe med de kravlende krypene.
− Det var litt ekkelt i starten. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle håndtere dem. Men nå er det helt greit, sier Mira.
Håper flere elever kan få prøve forskning
Samarbeidet mellom elevene og giftforskerne er en del av et prøveprosjekt.
Målet er å få flere ungdommer til å velge realfag, forteller Merethe Frøyland. Hun er leder for Naturfagssenteret ved Universitetet i Oslo.
− Jeg har tenkt på at vi kanskje skremmer folk fra faget istedenfor å invitere inn. Vi må heller vise hvor utrolig spennende det er, sier Frøyland.
Nå jobber hun og kollegaene hennes for at flere elever skal få prøve å forske.
− Mange ungdommer er veldig interesserte og har mye kapasitet, sier Frøyland.
