SAKEN ER LAGET AV UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET

– Når det gjelder vindkraft kan det være lurt å bruke områder som allerede er i bruk. Man kan for eksempel sett opp vindturbiner nær et skianlegg, der det allerede er veier. Da trengs det ikke å gjøres så stort naturinngrep, forklarer forsker Matteo Chiesa.

Går det an å slutte helt med olje og kull?

– Det går an, det krever bare tid, vilje og penger, sier energi-forsker.

Publisert

Det snakkes mye om at vi må få til en grønn omstilling, at vi må bruke fornybar energi i stedet for kull, olje og gass. Men er det faktisk mulig å gå helt over til fornybar energi i hele verden?

Ja, sier Matteo Chiesa.

Han er fornybar energi-forsker ved UiT.

– Faktisk er fornybar energi den billigste måten å lage strøm på, sier han.

Problemet med fornybar energi er at det er vanskelig å vite når det går an å lage den strømmen vi trenger.

Matteo Chiesa er professor i fornybar energi ved UiT Norges arktiske universitet.

Været varierer

Det er spesielt vanskelig med solenergi og vindkraft. Det er ikke alltid det er sol eller vind.

Vannkraft er mye mer stabilt, men det er ikke alle land som har fjell og flotte elver med mye energi sånn som Norge har. Derfor er sol og vind bedre egnet til å gi energi rundt om i verden. Det er nemlig sol og vind tilgjengelig over alt.

Men hva gjør vi når været varierer?

– I dag er det sol, men hvis der er skyer i morgen så får vi ikke like mye energi, sier Chiesa.

Og i Nord-Norge har vi mye sol om sommeren, men lite om vinteren.

Og hvis du har et vindkraftverk, og det ikke blåser, hva gjør du da?

Det er derfor vi trenger måter å lagre strømmen på, sånn at vi kan bruke strømmen når vi trenger den. Det kan for eksempel være i batterier. Men sånn som batterier fungerer, så er det er ikke lønnsomt på sikt. 

Ikke bare fordi batterier har materialer som er sjelden, men fordi vi mister en del av energien en putter inn i batteriene fordi man ikke tømmer dem helt. Du bør ikke tappe batteriet helt tomt hvis du vil at det skal vare lenge.

– Hvis du putter inn 1 kilowatt time inn i et batteri, kan du få ut 90 prosent av den energien du har satt inn. Så du taper på en måte energi ved å lagre den, forklarer Chiesa. 

Den beste måten å lagre slik strøm på er med pumpekraft.

– Da bruker du energi til å pumpe vannet opp i et reservoar, et slags vannbasseng og så kan du slippe ut kraften når du trenger den. Norge kan gjøre dette fordi vi har en geografi som gir oss muligheten, sier Chiesa.

Dette er vanskeligere i land som ikke har så mye fjell som oss. 

Trenger penger

Fornybar energi krever også mye penger.

– Norge kunne brukt penger på å redusere verdens CO2-utslipp, sier Chiesa.

For eksempel kunne vi bidratt til at det ble bygget solkraftverk i Romania, Bulgaria eller Ungarn, bare for å nevne noen land i Europa der de bruker kull for å lage strøm. Kullkraftverkene de bruker der slipper ut mye CO2

Noen land i Midtøsten, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia, har blant annet betalt for fornybare energi-prosjekter i flere utviklingsland. Noen av disse landene har ikke penger til å investere i fornybar energi som sol og vind, men har veldig gode forhold for solenergi eller vindkraft.

– Og de tjener faktisk penger på dette, sier forskeren.

Chiesa sier at fornybar energi handler ikke bare om hvordan vi bruker energi, men hvordan vi bruker pengene våre.

Kina har for eksempel bygget mange solkraftverk, selv om de også bruker fossil energi. Solforholdene er gode, men et av problemene de har, er at solkraftverkene ligger i områdene nær Tibet, mens fabrikkene som trenger strømmen ligger langs kysten.

Derfor må strømmen fraktes langt.

I Europa, som i Kina og USA, er det mange som prøver å få til at det skal bli mer bruk av fornybar energi. Et stort initiativ som heter Green New Deal, prøver å få land til å utnytte energien bedre og gå over til fornybar eller grønn energi, som det også kalles.

Trenger store områder

For å beskrive hvor mye energi det er i olje, så kan vi sammenligne med en hurtiglader til elbil. Den gir 150-300 kilowatt (tusen watt) med effekt. Mens en bensin eller dieselpumpe gir 1,5-2 megawatt (millioner watt) effekt når du pumper bensin i bilen din.

– Olje er jo egentlig solenergi fra millioner av år siden. Den gang var det planter som vokste fra energien den fikk fra sola og CO2 i atmosfæren. Plantene døde og gjennom millioner av år har planterestene blitt utsatt for trykk og varme og blitt til olje, forklarer Chiesa. 

Men et oljefat, som er omtrent 159 liter olje, tilsvarer like mye energi som kan produseres fra 1 kvadratmeter med solenergi i en ørken eller i solrike Spania på et år. I Norge, der solforholdene ikke er så bra så trenger vi større områder. Der må vi ha omtrent dobbelt så mye, for å produsere like mye energi. 

Så det krever mer landområder å drive med solenergi, men solenergi varer til evig tid. Når vi har brukt opp oljen, så er den jo borte. Oljen inneholder mye energi, men den kan bare brukes en gang.

Teknologi nok

– Har vi all teknologi vi trenger for at verden skal bli helt fornybar?

– Ja, vi har teknologien. Men så lenge vi ikke vil ofre noe av det vi har, for eksempel naturområder, så hjelper det ikke, sier Chiesa.

Han forklarer at Nord-Norge har mye bra vindenergi, men ikke alle er ikke villige til å gi fra seg landområder.

– Når vi betaler 10.000-20.000 kroner i måneden i strømregning, da først tenker vi at kanskje vi skal ofre noen områder til vindkraft? Jeg håper ikke at vi kommer til at det blir så dyrt med strøm, men jeg håper at vi kan ta høyde for ulike interesser når vi planlegger. Hvis vi ikke gjør det, så taper vi alle. Det er umulig å bruke halvparten av lønna si på strømregning hver måned.

Om artikkelen:

Artikkelen er laget av UiT Norges arktiske universitet. På universiteter, høgskoler og andre steder de driver med forskning jobber kommunikasjonsfolk med å gjøre forskningen kjent. Det skjer gjennom tips til aviser og tv, bidrag på sosiale medier eller gjennom å lage artikler som denne.

Powered by Labrador CMS