Hva er sjansen for å se en smellfeit elg komme vraltende ut av skogkanten? Eller en ilder med ølmage? Ikke særlig stor, forteller dyreekspert Petter Bøckman.

– Det er nesten umulig for ville dyr å bli tykke, sier han.

Bare se for deg en litt lubben gepard:

– Den har ikke sjans til å få tak i en gaselle. Det er ikke så vanskelig å forstå at rovdyr må være slanke for å kunne slå kloa i byttene sine, sier Bøckman.

Hvis de blir litt for tunge, får de ikke tak i mat. Og da blir de jo tynne igjen.

Planteeterne da?

Ok – så tjukke jegerkatter på den afrikanske savannen er ikke akkurat vanlig.

Men hva med digre plantespisende dyr som ikke har farlige fiender? Kan en elefant spise seg tjukk på gress, for eksempel?

Det hadde ikke vært lett, tror Bøckman. En munnfull med gress og blader er nesten bare luft for de grå kjempene.

En hann-elefant kan spise så mye som 200 kilo mat om dagen. Likevel er det faktisk bare akkurat nok, forteller Petter Bøckman.

– Det er litt som å spise ei posesuppe blandet ut i et badekar med vann. Det tar tid å få i seg nok, og dyrene må i tillegg bruke krefter på å bevege seg hele tiden, sier Bøckman.

Bare én måte å bli tjukk på

Plutselig en dag kan et dyr ha flaks. Dyret finner masse mat, sånn mat en kan bli god og mett av. Hvis dyret er ekstra heldige, får det mesteparten for seg selv. Da er det mulig å bli feit, selv for et vilt dyr.

Det skjer nesten bare med gnagere, som mus og rotter.

Men – de blir ikke kulerunde da heller. Mus legger seg nemlig ikke på sofaen med Netflix. De bruker heller de nye kreftene sine på å lage unger i en rasende fart.

– Derfor blir det fort mange slanke mus i stedet for noen få tjukkaser, sier Petter Bøckman.

Fett for å overleve

Men det kan vel ikke være helt umulig å bli bollerund i naturen?

Noen dyr har mye mer fett på kroppen enn vi mennesker har, forteller Bøckman:

– Seler, hvaler og sjøelefanter har tjukke lag med fett. Men dette er arter som bor på steder der det er himla kaldt, og som til ofte må ut i vannet. Hvis de slanker seg, fryser de i hjel. Så kan de da kalles feite?

Bjørner kan legge på seg. De må gjøre det før de skal sove gjennom vinteren i hiet.

– Bjørner eter som gale om sommeren og er temmelig tykkfalne utpå høsten, sier Petter Bøckman.

Så er stopp. Det ekstra fettet går med for å overleve vinteren.

Teksten er skrevet om for UNG.forskning.no. Les originalversjonen fra forskning.no-arkivet her.