Siden 2020 har nesten 700 båter blitt forstyrret av 15 spekkhoggere utenfor kysten til Spania og Portugal.(Foto: Robert Pittman, Public domain, via Wikimedia Commons)
De siste årene har spekkhoggere angrepet hundrevis av båter. Hvorfor det?
Er de ute etter hevn eller vil de bare ha det moro?
Siden 2020 har spekkhoggere dundret inn i nesten 700 båter i havet utenfor Spania og Portugal, ifølge ABC Nyheter. Det har særlig gått ut over seilbåter.
Dette har ikke vært vanlig her før, og folk andre steder i verden har heller ikke sett at spekkhoggerne holder på sånn.
Minst fire båter har sunket etter å ha blitt angrepet.
Heldigvis har ingen mennesker blitt skadet.
Men hvorfor skjer dette? Forskerne har noen idéer.
Dette er den iberiske halvøy der Spania og Portugal ligger.(Foto: Jacques Descloitres, MODIS Rapid Response Team, NASA/GSFC, Public domain, via Wikimedia Commons)
Kan «angrepene» skyldes hevn?
Kanskje det har å gjøre med spekkhoggeren som kalles White Gladis, skriver NRK.
Forskere tror nemlig at hun kan ha opplevd noe som gjør at hun ikke liker båter. Kanskje har hun kollidert med en båt og fått vondt? Eller kanskje hun har surret seg fast i et garn?
Derfor tror forskere at hun kan ha lært opp familien sin til å ta hevn og angripe båter.
– Det tror jeg er tull, forteller Eve Jourdain til forskning.no. Hun forsker på spekkhoggere ved Universitetet i Oslo.
Der skriver de at det ikke finnes noen beviser for at spekkhoggerne er ute etter hevn mot mennesker. Forskerne skriver også at de er redde for at en slik fortelling kan gjøre at folk skader spekkhoggerne.
Spekkhogger som ser etter byttedyr på overflaten i det som kalles "spy-hopping"(Foto: Eve Jourdain/Norwegian Orca Survey)
Ikke angrep
I februar møttes forskere og eksperter i Madrid i Spania for å diskutere hva som kan gjøres.
Ekspertene var enige i at spekkhoggerne ikke var aggressive da de var borti båtene.
En av forskerne som skrev under på det åpne brevet i 2023, er hvalforsker Volker Deecke ved University of Cumbria i England.
Han sier at undervannsvideoer viser at spekkhoggerne er rolige når de kommer bort til båter.
Forskere mener at det ser ut som om spekkhoggerne er mest interessert i roret på båtene. Det ser altså ikke ut som om de er ute etter å senke båten.
Hvalforskerne mener derfor det er feil å kalle å møtene for «angrep» fra spekkhoggere.
Spekkhoggere har kun angrepet mennesker i fangenskap.(Foto: John McConnico/AP/NTB)
En spekkhogger-trend?
Jourdain mener spekkhoggerne sannsynligvis er lekne. At de rett og slett er nysgjerrige på båtene og menneskene som er om bord.
– Spekkhoggerne kan synes det er underholdende når mennesker hyler og kaster ting fra båtene, sier hun til ung.forskning.no.
Og når de først har begynt, så kan det hende det har blitt en trend. Spekkhoggere gjør nemlig litt som oss mennesker. Hvis noen gjør noe som de andre liker, så begynner de andre å herme.
Deecke sier at spekkhoggere noen ganger lager ganske merkelige trender. På åttitallet begynte spekkhoggere i en fjord nordvest i USA å legge død laks på hodet i stedet stedet for å spise dem med en gang.
Dette gjorde de mer og mer i et par år før de sluttet igjen, sier Deecke.
Men spekkhogger-trender sprer seg ikke så langt. Det kan være fordi forskjellige grupper med spekkhoggere ikke kommuniserer med hverandre.
– Spekkhoggerne snakker ikke samme språk, forteller direktøren i Wild Orca, Deborah Giles til Washington Post.
Vi er nok heldige at vi ikke er denne selen.(Foto: Callan Carpenter, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons)
Er spekkhoggere farlige mot mennesker?
Det finnes ingen beviser for at mennesker noen gang har blitt drept av ville spekkhoggere.
Ifølge Jourdain kan det være fordi de er veldig kresne i matveien.
De går for byttedyr med mye fett på kroppen. De spiser helst fisk, andre hvaler, seler, sjøløver, blekksprut og pingviner. Noen ganger spiser de til og med hvithaier.
Jourdain sier at mennesker ikke er i nærheten av det spekkhoggere tenker på som mat.
Deecke sier at det er liten sjanse for at spekkhoggerne skal få smaken på mennesker.
– Mennesker er nok ikke givende byttedyr. Det kan godt være at vi er for magre til at det verdt forsøket, sier Deecke til ung.forskning.no.
