Flokken og maten kan ha gitt mennesker og aper stor hjerne
Hvorfor kan ikke alle dyr bare ha en stor hjerne?
Publisert
Mennesker har veldig stor hjerne i forhold til andre dyr.
Hvordan fikk vi egentlig det?
Slektningene våre, apene, har også store hjerner.
Man kunne også stilt spørsmålet slik: hvorfor ikke ha en stor hjerne?
Må ha bruk for en stor hjerne
Saken er at en stor hjerne krever mye energi, altså mat. Og selv om det ikke er noe stort problem i vår del av verden, har det ikke alltid vært så enkelt.
Så det at hjernen vår har blitt så stor, handler om at vi har hatt bruk for det, skrev forskning.no i en artikkel i 2018.
Noen forskere har tenkt at det må være fordi vi lever så mye rundt andre mennesker. Det krever mye tankekraft å være sosial.
Andre har trodd at det å skaffe mat har betydd mer. Å jakte krever også mye hjernekapasitet.
Mennesker har etter hvert utviklet ganske glupe metoder å finne mat på.
Kosthold eller flokken?
Mennesker og aper har flere ting til felles. En av dem er at flokken er viktig for oss.
Resultatene i en studie gjort av svenske og britiske forskere viste at størrelsen på hjernen henger sammen med kosthold og det å være sosial. Altså en del av en flokk.
I studien undersøkte forskerne flere andre studier på mennesker og aper. I alt hadde de informasjon om kroppsvekt, hjernestørrelse, kosthold og sosialt liv hos 183 arter.
De så på sammenhengene. Hva hadde mest å si for hjernestørrelsen: kosthold eller hvor sosiale dyrene var?
De så at jo mer kompliserte måter å sosialisere på, jo større var hjernene.
Planteeterne hadde generelt mindre hjerner enn kjøtteterne.
Forskerne bak denne studien mener det er en kombinasjon av både kosthold og sosiale evner som avgjør hvor stor hjerne et dyr har.
– Krever ikke så mye hjerne
Om vi går bort fra apene, er elefanten et annet eksempel. Den er et flokkdyr og samtidig en planteeter.
– Det kreves ikke så fryktelig mye hjerne for å spise planter, sa zoologen Petter Bøckman til forskning.no i 2021.
Plantene prøver ikke å rømme, og planteeterne trenger ikke å tenke så mye for å få tak i maten sin.
Samtidig fikk elefanten fjerdeplassen da forskning.no spurte ham om hvilke fem dyr som er aller smartest. Og for elefantens del veier det at den er et flokkdyr, betydelig opp.
– De må være litt lure for å holde rede på flokken sin.
Ulvene er et flokkdyr, og samtidig er de kjøttetere. De havnet over elefanten på Bøckmans liste.
Hjernen krympet når de ikke trengte den
I en artikkel tidligere i år skrev ung.forskning.no om hundehjerner.
En studie viste at det skjedde noe med hundene som en gang hadde vært ulver, men som var i menneskers eie over tusenvis av år.
Hjernen ble mindre, for de trengte ikke så stor hjerne.
De hadde ikke lenger fiender å passe seg for. De trengte ikke lenger å jakte på sin egen mat, mente forskerne bak studien vi skrev om da.
Samtidig viste studien at hjernen til nyere hunderaser ble større igjen. Kanskje fordi hundene skal mestre flere oppgaver nå enn før, undret forskerne.
Hvor godt utnyttes plassen?
Samtidig har ikke hjernestørrelse alt å si.
– Om du spør en hjerneforsker, vil han eller hun forklare at hjernen består av forskjellige deler med ulike egenskaper, forklarte evolusjonsbiologen Kjetil Lysne Voje til forskning.no tidligere i år.
Det handler altså om hvordan hjernen er bygget opp. Hvor godt plassen utnyttes, på en måte. Større hjerne betyr ikke alltid mer intelligens.
