Barn bør mestre rulle-R-en når de er 7-8 år. Men mange får det ikke til uten hjelp. Noen klarer det aldri. (Foto: Colourbox/forskning.no)
Barn bør mestre rulle-R-en når de er 7-8 år. Men mange får det ikke til uten hjelp. Noen klarer det aldri. (Foto: Colourbox/forskning.no)

Hvorfor er det så vanskelig for noen å si R?

Mange barn og voksne sliter med rulle-R-en. Men de klarer fint de andre R-ene vi har i norsk.

Publisert

Mange sier jød i stedet for rød. Eller ladio i stedet for radio.

Marita Westby forteller at det er veldig vanlig at barn ikke kan si R.

Hun er logoped, det vil si at hun hjelper barn og voksne som har problemer med talen. Westby jobber i PPT-tjenesten.

- Det er mange barn i de første trinnene på barneskolen som sliter med R, sier hun til forskning.no.

Her snakker vi om rulle-R-en. Det er den R-en som blir brukt på Østlandet, Trøndelag og i Nord-Norge. Det er den vanskeligste lyden på norsk.

Rulle-R-en er så vanskelig å lage, fordi den krever en sterk og fleksibel tunge, ifølge Westby.

RRRRRRRRRRR

Arne Torp er professor i språk på Universitetet i Oslo. Han forteller at det egentlig ikke er så mye rulling i rulle-R-en.

– Du mener en tungespiss-R, sier Arne Torp.

– Vi lager den med et kort slag med spissen av tunga, sier han.

Det finnes mange måter å si R på i Norge. Arne Torp har skrevet en hel bok om akkurat det.

På Sørlandet og Vestlandet har de skarre-R. De bruker den bakerste delen av tunge til å lage lyden R. Det vi hører er en skarring. Denne R-lyden er ikke så vanskelig å lage.

Lite forskning

Alle språkforskere vet at det er vanskeligere å lage en rulle-R enn en skarre-R. Og det er mange som sliter med rulle-R-en. Men det er ikke mange som har forsket på akkurat dette.

Vi må helt tilbake til 1983 for å finne forskning på norsk rulle-R.

Da gjorde forskere i Trondheim en studie på språket til norske 4-åringer.

De undersøkte 73 barn som snakket dialekter fra øst og vest i Norge. De ville finne ut om barna sa ord på samme måte som voksne.

Og de fant ut noe om R-lyden.

Klarte å skarre, men ikke rulle

R var den lyden som de fleste barna hadde problemer med. Men det var forskjell på hvor de bodde i landet.

Alle barn som kom fra steder med skarre-R, klarte lyden fint. De gjorde bare feil en gang iblant.

Men det var mange barn som kom fra steder med rulle-R, som ikke klarte lyden. De brukte L, J eller en slags D istedenfor.

Det stemmer med logoped Marita Westbys erfaringer.

– Barna som kommer til meg sier Jød eller Lød i stedet for rød.

Barn lærer R fort, men ikke alle

Når barn sliter med rulle-R-en, kan skolen og foreldrene finne ut at barnet har behov for logoped.

Og ofte går det greit og fort å lære seg å si R, forteller Westby.

– Barna må trene på R-lyden. Det holder med fem til ti minutter, men de må gjøre det hver dag.

Det er ikke alle det går greit for. Noen barn sliter lenge. De kan streve i mange år med å få rulle-R-en på plass.

– Men det kommer mest an på hvor mye barnet trener på R-lyden, sier Westby.

Klarer andre R-er

De som sliter med rulle-R-en, klarer fint andre norske R-er. Skarre-R-en er ikke noe problem.

– Hva skjer med barna som etter mye trening allikevel ikke får til R-lyden?

– Om de ønsker det, trener vi noen ganger inn en skarre-R, forteller Westby.

– Og barna løser det greit om de får spørsmål om hvorfor de skarrer på R-en. Da svarer de bare at de har en tante i Kristiansand eller Bergen.