Derfor markerer vi kvinnedagen 8. mars
Hvorfor er det viktig å markere denne dagen?
– Fordi likestilling ikke kommer av seg selv. Vi har fortsatt mange likestillingskamper å kjempe – ikke bare i land som er mindre likestilte enn oss, men også her hjemme, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
Når startet det?
Den internasjonale kvinnedagen ble etablert i 1977, etter at FN markerte det internasjonale kvinneåret i 1975.
Men selve dagen ble markert så tidlig som 1909 i USA og for første gang i Norge i 1915.
Målet med dagen er å rette oppmerksomheten mot kvinners kampsaker og rettigheter.
Likestilling i Norge
Norge er et av verdens mest likestilte land, men det er fortsatt ulikheter mellom menn og kvinner som påvirker livene våre.
– Kvinner tjener mindre enn menn. De jobber oftere deltid, og de utsettes oftere for seksuell trakassering og voldtekt, sier kultur- og likestillingsminister Trettebergstuen fra Arbeiderpartiet.
Nylig ble det kjent at en av fem norske kvinner har vært utsatt for voldtekt, mens tre av 100 menn har opplevd det samme.
I Norge tjener menn mer enn kvinner
En kvinne tjener i gjennomsnitt 87,6 prosent av det en mann gjør, ifølge Statistisk sentralbyrås tall fra 2022.
Det er det flere grunner til.
En av grunnene er at det er flere menn blant dem med aller høyest lønn.
70 prosent av dem som jobber i offentlig sektor, er kvinner. Mange av disse er for eksempel sykepleiere og lærere, som ikke tjener veldig godt.
Flere kvinner har deltidsstillinger. Det betyr at de jobber mindre enn det som er vanlig, og derfor tjener de også mindre. Kvinner som jobber, er også i gjennomsnitt yngre enn menn. Det er fordi det er færre eldre kvinner som jobber.
Når du er yngre, har du også mindre erfaring, og derfor får du dårligere betalt.
– For å konkurrere med gutta, blir kvinner ofte oppfordret til å være tøffere, mer frampå, mer ambisiøse, prioritere barn og familie mindre. Utfordringene blir plassert på kvinnenes skuldre. Det er feil, sa Hege Kristin Andreassen, som er samfunnsforsker og leder for Senter for kvinne- og kjønnsforskning, til forskning.no i 2020.
– Forskning viser at det er gjennom arbeid med ledelse man kan endre strukturene. Det er kjempeviktig at ledere er bevisste og oppmerksomme på ulikheter når det gjelder kjønn og andre faktorer, sa Andreassen.
Flere mannlige sjefer
Det er bare 14 prosent av de største selskapene som har en kvinne som øverste leder.
I kommunestyrene er det 60 prosent menn og 40 prosent kvinner.
Fire av fem jobber i et manns- eller kvinnedominert yrke, noe som viser at arbeidsmarkedet fortsatt er kjønnsdelt. Men de siste tiårene har flere kvinner valgt en utdanning som tradisjonelt har vært mannsdominert. For eksempel jus, medisin og økonomi.
– I tillegg trenger vi et økt fokus på kvinnehelse – altfor ofte tar man utgangspunkt i mannskroppen for hva som er normalen. Og kvinner som løfter stemmen sin i offentligheten, får ofte mye netthets som går på person og kjønn – istedenfor meninger , sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen .
– Det får mange viktige stemmer til å stilne, og det er et stort tap for demokratiet vårt. 8. mars er en viktig dag for å minne oss på all likestilling vi må jobbe med – hver dag, sier Trettebergstuen.
Kvinner og internett
Årets tema for den internasjonale kvinnedagen er digital teknologi.
– Årets tema er kjempeviktig. Teknologi gir oss uendelige muligheter og er bra på så mange måter, men det krever også at vi passer på at teknologien er for alle, sier Trettebergstuen.
Internett er en stor del av livet vårt og brukes til alt fra å være på sosiale medier til å bestille en legetime.
Likevel er 37 prosent av verdens kvinner ikke-digitale.
259 millioner færre kvinner enn menn har tilgang til internett.
Hvis ikke kvinner har tilgang til internett, og ikke føler seg trygge på nettet, klarer de ikke å lære seg det de trenger å kunne for å få seg en jobb som for eksempel ingeniør eller matematiker.
– Et annet viktig tema er digital vold. Internett gir nye arenaer for kvinnehat, hets og seksuell trakassering. Kvinner og jenter utsettes for andre former for digital hets enn menn – det går ofte på person og utseende mer enn meninger, sier Trettebergstuen.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
