Bilde A viser hvordan rottebæsjen satt inne i asfalten. Pellet betyr lort. Bilde B viser lort sammen med rester fra planter. Bilde C viser rotte-lorter etter at forskerne hadde fått dem ut av asfalten.
Bilde A viser hvordan rottebæsjen satt inne i asfalten. Pellet betyr lort. Bilde B viser lort sammen med rester fra planter. Bilde C viser rotte-lorter etter at forskerne hadde fått dem ut av asfalten.

Et helt rottereir ble oversvømt av asfalt for 50 000 år siden

Det kan forskere lære mye av.

Publisert

Asfalt er ikke bare noe mennesker i dag bruker til å lage veier og fortau.

Asfalt er nemlig også navnet på et svart, seigt materiale som naturen lager helt på egen hånd. Noen steder finnes det hele sjøer av asfalt. Et av de mest berømte av disse stedene er La Brea Tar Pits utenfor Los Angeles i USA.

Der har det seige stoffet sivet ut av bakken i titusenvis av år og dannet dammer av asfalt.

Mammuter og sabeltanntigere

I løpet av alle årene har mange ulike dyr rotet seg ut i dammene og druknet. Så har de sunket ned og blitt hermetisert i asfalten. Forskere har gravd fram både mammuter, kjempeulver og sabeltanntigere fra La Brea Tar Pits.

Men nylig fant forskeren Alexis Mychajliw og kollegaene hennes noe mye mindre imponerende:

Hauger av 50 000 år gammel rotte-lort!

Oversvømmelse

De små, avlange lortene var perfekt bevart av asfalten, sammen med rester etter kvister, blader og frø.

Forskerne tror rett og slett de har funnet reiret til en skogrotte.

Skogrottene har levd i denne delen av verden i titusenvis av år, og er kjent for å bygge slike digre reir.

Men hvordan havnet hele reiret oppi asfalten?

Det er så klart umulig å være helt sikker på hva som skjedde. Men forskerne tror at asfalten lekket utover og oversvømte reiret.

Rottereiret forteller

Nå – 50 000 år senere – kan den gamle haugen av kvist og lort komme til nytte igjen.

Ikke for rotta, så klart. Den er nok dau for lengst.

Men forskerne kan bruke reiret til å lære mer om landskapet som mammutene og sabeltanntigrene levde i.

For alle de små kvistene og bladene og frøene kan fortelle oss om hvilke planter som vokste i området, den gangen for lenge siden.

Kilder: