Se for deg at jordkloden er et hus.

Du går inn i gangen og titter inn på kjøkkenet.

Du vil videre inn, men dørene er låst. 

Finnes det en stue og hva finnes der? Kan du gå ned i en kjeller og opp på et loft? Bor det noen der?

Uten nøkkel får vi bare et glimt gjennom nøkkelhullet. Litt på samme måte er jordkloden vår. 

Hører ikke snakk under vann

For hele 70 prosent av jordkloden er dekket av hav, og bare 5 prosent har blitt utforsket av oss mennesker. 

Det er med andre ord et stort og blått mysterium. 

– Livet i havet er det jeg er mest nysgjerrig på av alt, sier forsker Gro van der Meeren.

Hun tror det finnes arter med egenskaper vi ikke kan forestille oss engang.

– Vi mennesker har for eksempel begrenset hørsel, sier hun.

Det finnes blant annet flaggermus og aper på land som lager lyder vi ikke kan høre.

– Det er tilfellet under vann også.

Bare et fjernt publikum

– Hva er grunnen til at vi vet så lite om havet?

– Vi mennesker kan bare være under vann i begrenset tid. Vi er i grunnen bare et fjernt publikum.

Hun sier at vi må fortsette å forske på havet.

– Skal vi bevare havet på best måte, må vi lære om det. Havet trenger omtanke, sier hun.

Men selv med forsøpling og forurensning vil halvet skvulpe og bølge videre.

– Det er vi mennesker som ikke kan leve på jorden uten at havet leverer det vi trenger, sier hun.

Havet gir oss mat, medisiner og transportveier.

Har overlevd fem utryddelser

– Finnes det arter nede i havdypet som overlevde dinosaurtiden?

– Ja, det finnes flere. Muslingkrepsen har overlevd fem store masseutryddelser, inkludert den hvor dinosaurene døde ut, sier hun.

– Hvilke størrelser tror du det er snakk om på artene vi ikke har oppdaget enda?

– Siden vi har teknologi som kan lage bilder fra dypet for oss, er vi ganske flinke til å finne store dyr. 

– I det enorme havdypet er det sikkert enda noen store dyr som er ukjente for oss. 

Egenskaper som oss?

– Kan vi finne arter som likner på oss mennesker?

– Det er forsvinnende liten mulighet for å finne noen som likner mye på oss. 

Men selen og tannhvalen likner litt.

– De har store hjerner, egne språk og dialekter. De er også flinke til å lære seg ting. 

Blekkspruten er veldig forskjellig fra oss, men den ligner også litt.

– De har godt syn og drømmer når de sover. De planlegger, leker og er nysgjerrige, sier van der Meeren.

En hjerne i hver arm

Utenom forbløffende likheter har blekkspruten også helt egne egenskaper. 

– De har en hjerne i hver av arm og en hovedhjerne, sier hun.

Og armene vokser ut igjen om de blir spist av rovdyr.

Blekksprutene kan skifte form og farge, men lever bare noen få år.

– De dør når barna klekkes ut. Det er jeg glad for at vi ikke deler med blekksprutene, sier van der Meeren.

Illeluktende skapninger der alt annet dør

Når du ser utover havet, kan det være morsomt å tenke på at det er liv i hver eneste dråpe.

– Det mener jeg at stemmer i dypene også, sier hun.

Selv der det ikke er oksygen i vannet og alt annet dør. 

Der kan illeluktende bakterier overleve på svovel.

– På de store havdypene må det være tusenvis av arter som er uoppdaget.

Hvordan lever de sammen? Hva tenker de på? Hva spiser de og hvor mange barn får de?

– Vi må bare fortsette å forske på havet, sier van der Meeren.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også

Det er mange rare bæsjer i dyreriket