Bananfluer liker mer enn banan. De elsker all frukt, saft og syltetøy. Jo mer råtten maten er, jo mer koser fluene seg.

Derfor finner disse bittesmå fluene veien til kjøkkenet og matavfallet vårt. Når du åpner lokket til matdunken, flyr de opp.

Disse fluene er plagsomme på kjøkkenet, men de er godt likt på laboratoriene til forskerne.

les også

Hvor kommer bananfluene fra?

Vokser fort, dør fort

En bananflue legger 500 egg av gangen. Det tar bare et par dager før eggene er klekket og blitt til voksne fluer.

Fordi flua vokser så fort og bare lever i én måned, kan forskerne enkelt følge med på mange generasjoner fluer.

Men hvorfor gjør de det? Hvorfor er de så interessert i bananfluene?

Ligner på mennesker

Selv om det er store forskjeller på fluer og mennesker, er cellene i kroppene våre bygd opp ganske likt. Derfor kan forskerne lære om menneske-celler gjennom å undersøke flueceller.

Nobelprisen er den aller gjeveste prisen en forsker kan få.

Fem ganger har forskere fått denne prisen for forskning der bananflua har vært stjernen, ifølge en artikkel på nettstedet forskning.se.

Den første gangen var for nesten 90 år siden. Allerede den gang var bananfluene populære blant forskere.

Eget fluerom

Den amerikanske forskeren Thomas Morgan bygde et eget rom for bananfluer. Der studerte forskerne tusen på tusen av fluer med mikroskop og forstørrelsesglass.

Morgan fant ut hvor genene er plassert i fluekroppen. Genene er det som bestemmer hva vi arver fra våre foreldre. For denne oppdagelsen fikk han Nobelprisen i 1933.

Hermann Muller var nestemann som vant Nobelprisen på bananflue-forskning. Han forsket på stråling fra røngten, som blir brukt til å ta bilder av innsiden av kroppen. For mye røngtenstråler endret på cellene i fluekroppen.

Så gikk det mange år.

Fostres utvikling, kamp mot sykdom og døgnrytme

I 1995 fikk to forskere Nobelprisen for en oppdagelse av hvordan fostre utvikler seg. De fant de ut ved å studere genene til bananfluer. Men også menneskefostre har samme gener.

For ti år siden slo bananfluene til igjen. To forskere oppdaget noe viktig om hvordan kroppen forsvarer seg mot sykdommer. De fant ut hvordan vårt innebygde forsvar, det som kalles immunforsvaret, setter i gang kampen mot bakterier og virus. Dette testet de ut på bananfluer. Forskerne fikk Nobelprisen i 2011.

For fire år siden var det forskning om bananfluenes døgnrytme som vant Nobelprisen. Fluene har en indre klokke som hjelper dem til å forstå når det er natt og dag. Men hvordan virker denne klokken?

Jo, det fant tre forskere ut. De fant også ut at den indre klokken er lik hos fluer, dyr og mennesker.

Fisk og orm

Det er ikke bare bananfluene som blir brukt til forskning.

En rundorm som vanligvis lever i jorda, er også populær. Den heter C. elegans og er bare noen få millimeter lang. Ormen har veldig få celler i kroppen sin. Derfor kan forskerne studere hvordan hver eneste celle utvikler seg fra ormen er født til den dør.

Sebrafisken blir også ofte brukt i forskning. Når denne fisken er ung, er den helt gjennomsiktig. Det gjør at forskerne kan følge med på hvordan organene deres utvikler seg.

I Norge er laksen det mest populære forsøksdyret.

Nå skal det bli færre dyr i forskningen

I år 2020 brukte forskere i Norge nesten 2,3 millioner dyr i ulike forsøk.

Fisk er det aller vanligste forsøksdyret. Særlig laks.

Mus er også vanlig. 50.000 mus ble brukt i forskning, men bare 3.300 rotter.

Både forskere selv, myndighetene og dyrevernere mener at det bør brukes færre dyr i forskningen. Særlig når forsøkene påfører dyrene smerte, ubehag og død.

75.000 fisk, 1300 mus og 280 rotter ble brukt i slike forsøk, skriver Forsøksdyrkomiteen på sine nettsider.

Men hva med alle de døde bananfluene?

De blir ikke regnet med i tallene for forsøksdyr.

Til tross for all forskningen de har vært med på, har ingen forsket på hvordan bananflua har det som forsøksdyr.