Det er kanskje litt plagsomt når de lager en stor familie i huset ditt. Men de er også små helter for forskere. (Foto: Colourbox)
Det er kanskje litt plagsomt når de lager en stor familie i huset ditt. Men de er også små helter for forskere. (Foto: Colourbox)

Hvor kommer bananfluene fra?

Plutselig svinser de opp av søppelbøtta som små, gylne korn med vinger. Bananfluene er kanskje litt ekle, men de er også forskernes helter.

Publisert

Bananfluer elsker frukt som råtner. En søppelbøtte med gammel frukt er drømmestedet for dem.

Men hvordan havner de der, helt plutselig?

Torbjørn Ekrem (foto: Geir Mogen/NTNU Info)
Torbjørn Ekrem (foto: Geir Mogen/NTNU Info)

Bananfluer er fryktelig små. Derfor finner de veien gjennom luftekanaler og sprekker, forteller Torbjørn Ekrem.

Han er ekspert på insekter som kalles fjærmygg, men han kjenner bananfluene også.

Liker mer enn bananer

Bananflua hører til den fluefamilien som kalles fruktfluer. Det finnes 3800 forskjellige fruktfluer i verden. Den mest kjente i Norge er bananflua.

Men navnet dens lyver egentlig litt, for den spiser ikke bare bananer.

– Bananflua trives med frukt og fruktavfall, men kan også leve på rester av eddik, vin og øl, sier Torbjørn Ekrem.

Hvis noe av dette står på kjøkkenbenken en stund, kan du snart få besøk av bananfluene. Og hvis frukt-søppelet får stå der lenge, blir de flere.

Hvordan klarer bananfluene det?

I denne artikkelen snakker vi med:

Torbjørn Ekrem

Professor ved Institutt for naturhistorie

NTNU

Får unger lynraskt

Noen tror at bananfluene kommer fra frukten, men egentlig kommer de utenfra, forteller Torbjørn Ekrem. Det er mange bananfluer på slutten av sommeren.

Bananfluene smyger seg inn i husene våre. Der legger egg i skallet på gammel frukt, den frukten som kan se litt guffen ut for oss.

– Det kan også være flue-egg i brune flekker på frukten, men disse skjærer vi jo bort. Dessuten liker fluene best den frukten som er nesten råtten, som vi ikke spiser, sier Torbjørn Ekrem.

Etter bare noen få dager klekkes bananfluas larver. Uten bein og med ørsmå hoder. Du kan se dem, for de beveger seg. Og da velger du sikkert frukt uten larver på i stedet.

Forskernes gullflue

Det tar bare et par dager før eggene har blitt voksne fluer, og du har en liten sverm på kjøkkenet.

Fordi bananfluer blir voksne så fort, elsker forskere å forske på dem. Faktisk har forskning på bananfluer hjulpet til med å vinne flere Nobelpriser.

Forskere bruker bananfluer til å skjønne mer om hvordan gener virker. Det er gener inni cellene til alt som lever. Vi arver genene fra moren og faren vår, og de bestemmer mye om hvordan vi blir.

Det er lett å se at bananfluer og mennesker er veldig forskjellige. Likevel virker genene våre ganske likt. Det betyr at forskerne kan lære noe om mennesker når de forsker på bananfluer.

For eksempel kan de undersøke hva som skjer når to forskjellige bananfluer parer seg. Hvis den ene har røde øyne og den andre har hvite, hva får da ungen?

Som vi vet, får forskerne svaret etter bare noen dager. Og svaret kan lære dem noe om hvordan øyenfarge går i arv.

Kast, skyll og tøm søppel

Vi som ikke forsker på bananfluer, vil heller bli kvitt dem. Det holder ikke alltid å hive ut gammel frukt, forteller Torbjørn Ekrem.

– Mange tror at de bare kan ta vekk frukten, så forsvinner fluene. Men man må også skylle tomflasker og kaste søppel. Da forsvinner eggene og larvene, og det blir bare noen få flygende eksemplarer igjen.

Så hvis du har hundrevis av fluer, tøm søpla!

Og hvis det er bananfluefest i søppelbøtta di, lurer Torbjørn Ekrem på om den er helt tett.

Det holder nemlig med en bitte liten åpning, så flyr fluene inn.

Denne teksten er en ny versjon av forskning.no-artikkelen Hvor kommer bananfluene fra? Du kan lese originalen her.