De små klumpene kalles organoider. Forskerne prøver å få dem til å ligne på små hjerner.
De små klumpene kalles organoider. Forskerne prøver å få dem til å ligne på små hjerner.

Ligner forskernes mini-hjerner på ekte hjerner?

Forskerne vil lage små hjerner i laboratoriet. Men går det bra?

Publisert

Forskning kan skje på mange måter. En måte er å lage kopier av det du vil forske på. Da kan du gjøre det du vil med kopien uten å skade originalen.

Derfor vil hjerneforskere lage små kunstige hjerner i laboratoriet. De håper på at minihjernene skal hjelpe dem til å forstå ekte hjerner bedre.

Så hvordan går det? Ligner de små hjernene på min og din hjerne? Er det egentlig hjerner de lager?

Slik laget de minihjernene

Noen forskere i USA brukte celler til å lage minihjerner. Celler har som regel én jobb. Noen er hudceller, andre er blodceller.

Først forandret forskerne hudceller til å bli alt-mulig-celler. Så gjorde de alt-mulig-cellene om til hjerneceller.

Disse nye hjernecellene ble stelt godt med i laboratoriet. Da begynte de å dele seg.

De ble flere og flere. Så vokste de sammen i små celleklumper som minner om en liten hjerne.

Viktig at de likner på ekte hjerner

Forskerne ville lære om hvordan ekte hjerner utvikler seg. De vil også finne ut av hvordan sykdommer oppstår i hjernen.

Derfor var det viktig at de kunstige hjernene utviklet seg på samme måte som ekte hjerner.

Men det gikk ikke så bra.

Minihjernene er rett og slett ikke bra nok til det enda, mener de amerikanske forskerne.

Fulgte med på utviklingen

Ekte menneskehjerner utvikler seg på en fantastisk måte.

Mange milliarder hjerneceller får forskjellige oppgaver. De blir eksperter på sine spesialjobber. Forskjellige celler og deler av hjernen jobber med forskjellige ting og sender signaler til hverandre.

Men en kunstig minihjerne i laboratoriet vokser ikke på samme fantastiske måte.

En kunstig hjerne klarer ikke å lage celler som gjør spesialjobber, for eksempel. Og det er et kjempestort problem, for spesialcellene er så viktige i ekte hjerner.

Derfor er ikke mini-hjernene egentlig hjerner i det hele tatt.

Må bli bedre

Forskerne kaller de kunstige hjerneklumpene for organoider. Det betyr at de er ikke ekte organer, men små kunstige etterligninger.

Og organoidene må bli bedre før vi kan bruke dem til å studere sykdommer som utvikler seg i hjernen. Det mener forskerne i USA.

– Jeg er ikke overrasket over hva forskerne i USA oppdaget, sier hjerneforsker Ioanna Sandvig i Trondheim.

– Kan ikke kalles hjerner

– Det er tydelig at de ikke kan kalles hjerner, sier Sandvig på NTNU til UNG.forskning.no

Hun forsker ikke på organoider, men på andre metoder man kan bruke for å studere hjernen.

Forskerne kommer til å klare å lage bedre organoider i fremtiden, tror Sandvig.

Det er mange som prøver å få det til.

– Og andre forskere har allerede klart å finne litt bedre måter å dyrke dem på, sier hun til UNG.forskning.no.

Kilder i artikkelen:

Forskernes artikkel i tidsskriftet Nature

Pressemelding og forskningen, fra University of California – San Fransisco

Støtte til hjernen

Sammen med Hjernerådet har UNG.forskning.no fått støtte fra Stiftelsen Dam for å lage artikler og videoer om hjernen.

Les flere artikler her.