Det er ingen grunn til å dele i gutte- og jentelag, mener forsker
Hvorfor deler vi opp i gutte- og jentelag?
Tre av fire barn i Norge deltar i organisert idrett, ifølge SSB.
Men har du tenkt over hvorfor vi deler opp i gutte- og jentelag?
Forsker Marlene Persson mener at det er det ingen grunn til.
Før puberteten er jenter og gutter nemlig nesten helt like fysisk.
Gammel vane er vond å vende
– Hvorfor er barneidretten delt opp i gutte- og jentelag?
– Det bunner nok i en idé om at gutter og jenter er så forskjellige at de må deles. Så det er litt rart at vi begynner med det allerede i barneidretten, for da er det ikke noen fysiske forskjeller, sier Marlene Persson.
Hun er forsker ved NOVA (Seksjon for ungdomsforskning) ved OsloMet og er spesielt interessert i hvorfor unge jenter slutter med idrett i større grad enn gutter.
– Man har vært veldig opptatt av å skille menn og kvinner av rettferdighetsgrunner i toppidretten. Men jeg tror at hvis man hadde hatt mer blandet tilbud i barneidretten, så hadde det også vært vanskeligere å forskjellsbehandle senere. For da starter de på en måte likt.
Få kvinnelige ledere
– Det er ingen andre arenaer i samfunnet som er så kjønnsdelt som idretten, sier forsker Hanne Elisabeth Sogn.
Hun er forsker ved Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett på Norges idrettshøgskole. Hun har vært spesielt opptatt av hvorfor vi har så få kvinnelige ledere i idretten i Norge.
– Er det fordi det allerede i barneidretten skilles på kjønn at vi også ser store skiller senere i idrettskarrieren, både blant utøvere, trenere og ledere? spør hun.
– Hos ledere er det veldig store forskjeller, og hele 70 prosent av idrettslederne er menn.
– Et sted å starte, for å redusere kjønnsforskjeller i idretten mer generelt, er kanskje i barneidretten? I hvert fall bør idretten stille seg spørsmål som knytter seg til den praksisen som er. Hvorfor gjør de som de gjør?
– Det er viktig å stille slike spørsmål. Alle jenter er ikke like, tilsvarende er ikke alle gutter like. Det er det viktig å ha med seg.
Flere gutter vil bli proff
Når forskerne ser på hva som skjer når vi deler opp lagene etter kjønn, ser de at jentelagene ofte har dårligere vilkår.
For eksempel at jentelagene kanskje får dårligere treningstider enn gutta eller ikke får gode nok trenere.
Forskjellene er også store i toppidretten.
– Som mann tjener man i de fleste idretter mye mer enn kvinner, og kvinner må ofte ha en jobb ved siden av for å kunne leve av proffidretten. Dette kan man spesielt se i fotballen. Som herrespiller kan du kanskje leve proff av å spille i 2. divisjon, sier Marlene Persson.
Ifølge en NOVA-rapport fra 2019 så er motivasjonen bak det å drive med idrett stort sett at det er gøy og sosialt.
Men når det gjelder de som vil bli skikkelig gode og skal bli proffe, er det klare forskjeller på gutter og jenter.
Flere gutter vil satse enn jenter
Ifølge NOVA-rapporten var det nesten ingen jenter som sa at de ville satse. De ville heller mestre idretten sin.
– Hvorfor vil ikke like mange jenter satse som gutter?
– Jenter er mer opptatt av det sosiale og at det skal være gøy, mens guttene er mer opptatt av å satse og ser på det som en mulig karrierevei. Og det har en sammenheng med de økonomiske forskjellene i idretten, sier Persson.
– Veldig mye av mediedekningen av fotball handler mye om gutter og menn. Det er forskning som viser at to prosent av all mediedekning av fotball handler om kvinner, og resten er av menn. Så det er ikke like synlig for jentene.
– Og jentene har ikke de samme vilkårene i idretten verken i barneidretten eller som proff. Det virker inn på motivasjonen for å drive med idrett.
Norges Fotballforbund sier de satser på jenter og kvinner
– Norges Fotballforbund har hatt jenter og kvinner som et spesielt satsingsområde i åtte år. Og det handler om at vi ønsker at jenter skal ha like muligheter i fotballen som gutta. At de skal ha et godt sted å drive med aktivitet og de samme mulighetene for å satse hvis de ønsker det, sier fagansvarlig i Norges Fotballforbund Ane Eide Kjærås.
Kjærås har jobbet spesielt med temaet jenter og kvinner i breddefotballen.
– Fotball er jo den mest populære idretten for jenter, og for noen år siden passerte vi håndballen i popularitet.
– Hva tenker dere om blandede lag?
– Vi synes at det er en spennende tanke, og på mange mindre steder i Norge må jenter og gutter spille sammen for å ha nok spillere til å stille lag. Likevel er det sånn at idretten er kjønnsdelt, og det har den vært lenge. Det kan godt hende at blandede lag ville ha ført til mer likestilling i fotballen på sikt, men likestilling påvirkes av mye mer enn bare fotball.
– Det vi er redde for, er at vi vil miste en del jenter hvis vi begynner med bare blandede lag. Våre tall viser at antallet jenter som spiller fotball, har økt siden vi innførte rene jentelag fra starten av.
– Men vi vil oppfordre alle klubber og lag til å kjøre fellestreninger med jente- og guttelagene for å skape et samhold på tvers av kjønnsinndelingen.
– Hvorfor vil flere gutter satse enn jenter, tror du?
– Fotballdrømmen er mye mer usynlig for jenter. Dette handler om synlighet i media og på sosiale medier og at mulighetene for å bli proff ikke har vært spesielt gode på jentesida før nå.
– Så er det viktig for meg å si at i dag, historisk sett, så har muligheten for å følge fotballdrømmen som jente aldri vært bedre.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no