Det blir funnet gamle keramikk-rester nesten hele tiden. Både gammelt, veldig gammelt og urgammelt.

Keramikk er et materiale som har blitt brukt av mennesker i minst 30 000 år. Det var den gangen vi bodde i huler.

Keramikk er laget av leire, slik vi finner i bakken. Den kan formes til kopper, vaser, figurer eller andre ting - bare fantasien setter grenser. Og når den brennes, blir den steinhard.

Du har kanskje jobbet med leire i kunst- og håndverkstimene på skolen?

Lett å få tak i

Leire finnes veldig mange steder. Det er tilgjengelig for de fleste, og ofte helt gratis. Det er også enkelt å lage praktiske ting av den. Derfor var det veldig vanlig å bruke også for mange tusen år siden.

Og ettersom den brente leiren, altså keramikken, er så solid, finner arkeologer stadig vekk keramikk som er veldig gammel.

Men, keramikken er veldig ofte i tusen knas. Men disse små skårene kan fortelle forskere overraskende mye.

Forteller om ulike samfunn

Keramikk som er fra ulike tider, ser forskjellig ut. Det samme gjelder keramikk som er laget av forskjellige folk i ulike samfunn.

– Det forteller arkeologer mye om når et område var bebodd, hvem som bodde der og hvilke andre grupper de hadde kontakt med, forklarer professor Chris Downum i en pressemelding.

Men, å sortere keramikken etter hvor gammel den er og hvor den kommer fra tar ofte veldig mye tid. Nå håper to forskere fra Northern Arizona University i USA at de kan få hjelp av datamaskiner.

Hvor godt det fungerer, har de studert. Og studien deres er publisert i tidsskriftet Journal of Archaeological Science.

Tung jobb gikk som en lek for datamaskinen

– Ved å bruke digitale bilder av keramikk, kan datamaskiner nå klare det som før har tatt hundrevis av timer med intenst arbeid for arkeologene, forklarer forsker Leszek Pawlowicz, som har gjort studien sammen med Downum.

De to forskerne samlet sammen flere tusen bilder av keramikk-biter. Alle hadde noen særtrekk, som ulike tegninger eller farger, som gjorde det mulig å plassere dem i en kategori.

Forskerne fikk fire keramikk-eksperter til å sortere skårene i kategorier. Disse kategoriene skulle datamaskinen øve seg på.

Kunne den sortere like treffsikkert som ekspertene?

– Strålende resultater

– Resultatene var strålende, sier Pawlowicz.

– På ganske kort tid hadde datamaskinen lært seg å identifisere keramikken med stor nøyaktighet. Noen ganger var den like god som ekspertene - og andre ganger enda bedre, sier den fornøyde forskeren.

Ofte er det vanskelig for arkeologene å beskrive med ord hvorfor et skår går i akkurat én bestemt kategori. Men det klarte datamaskinen, som markerte særtrekkene med farger på bildet.

Så nå håper de to forskerne bak studien at deres forskning kan brukes videre – og gjøre livet som arkeolog litt enklere.

Og kanskje kan det brukes til å sortere andre ting enn bare keramikk i fremtiden?

• Les mer om keramikk: Dette er eldgamle tåteflasker

Referanse:

Pawlowicz, Leszek M., Downum, Christian E. (2021). Applications of deep learning to decorated ceramic typology and classification: A case study using Tusayan White Ware from Northeast Arizona. Journal of Archeological Science.