Hansen, Johansen og Olsen er fortsatt de tre vanligste etternavnene i Norge.

Rundt 150 000 personer har disse tre etternavnene.

Men de blir stadig færre.

Navn etter far

Vi har en lang tradisjon i Norge for å bruke farsnavn som etternavn, som Kristian-sen. Forskere kaller dette for et patronym. Ordet kommer fra gresk, der pater betyr far.

Tradisjonen strekker seg tilbake til vikinger som Olav Tryggvason og Ragnhild Magnusdottir.

Både i Norge og andre skandinaviske land har det vært vanlig med patronymer som ender på –sen, -son eller –søn. Og –datter eller -dotter for kvinner.

Et helt personlig etternavn

Før i tiden skiftet navnet etter hver generasjon. Da var etternavnet ditt fars navn pluss sen eller datter. Som Per Hansen.

Dette ble et helt personlig navn, ikke et navn som fulgte slekten som i dag.

Etter hvert kom en lov som sa at etternavnet skulle være et fast navn for hele familien.

Dermed var det ikke bare sønnen eller datteren til Hans som ble til Hansen, men også barnebarna og alle som kom etter.

Hansen vil bli Tangen

Men nå er det altså mange færre som får slike navn.

Olav Vekra tror dette skjer fordi disse navnene er så anonyme og lite interessante for folk.

Vekra er en av Norges fremste eksperter på navn og har skrevet bok om etternavn.

Nå blir det færre folk som heter Hansen og Jensen, men flere har gårdsnavn som etternavn.

To tredeler av oss i Norge har nå navnet til en gård eller et sted, tror Vekra.

Kvitter seg med navnet

Vik, Strand, Eide, Tange. Nesten all norsk natur kan bli til et etternavn.

Særlig når folk gifter seg, ser de muligheten for å kvitte seg med Hansen for å bli en Tangen, for eksempel.

Om du heter Johansen og vil være skikkelig annerledes når du gifter deg, så kan du beholde patronymet?