Hvor kommer navnene på ukedagene fra?
Hvorfor heter det mandag? Og tirsdag og lørdag? Forskere mener ukedagene kommer sørfra.
På norsk sier vi mandag, onsdag og fredag. Men på italiensk heter de samme dagene lunedi, mercoledì og venerdì. Likevel mener to danske forskere at navnene betyr omtrent det samme.
Forskerne tror de nordiske navnene på dagene er en slags oversettelse av navnet dagene hadde på det utdødde språket latin, som ligner på italiensk.
Mandag og søndag er månen og sola
Latin var språket til innbyggerne i Romerriket. Og de oppkalte de sju ukedagene etter månen, planetene og sola: Luna (månen), Mars, Merkur, Jupiter, Venus, Saturn og sola.
Allerede nå ser vi at det begynner å ligne litt: Mandag er så klart månedag og søndag er soldag. Men hva med Mars og Jupiter? De ligner jo ikke på tirsdag og torsdag.
Her må vi innom noen guder, tror forskerne.
Tirsdag, onsdag, torsdag og fredag er guder
Romerne hadde nemlig oppkalt planetene etter gudene Mars, Merkur, Jupiter, Venus, og Saturn. Disse gudene hadde vi ikke i Norden. Men i norrøn gudelære fantes det noen som lignet!
Mars var en romersk krigsgud. Her oppe hadde vi en krigsgud som het Tyr. Dermed ble Mars-dagen til tirsdag.
Merkur var en mektig romersk gud som kunne minne om Odin. Så mens italienerne fikk dagen mercoledì etter Merkur, har vi onsdag etter Odin.
Guden Jupiter lagde lyn og torden, akkurat som Tor med hammeren. Slik fikk vi torsdag.
Venus var romernes kjærlighetsgud. Den norrøne kjærlighetsgudinnen heter Frigg. Derfor har italienerne venerdi, mens vi har fredag.
Lørdag ligner ikke
Så er det bare lørdagen igjen, da. Og den ligner ikke i det hele tatt!
Romerne oppkalte dagen etter guden Saturn, men vi den heller navn etter noe vi pleide å drive med på lørdag:
Vasking!
Et gammelt ord for å bade eller vaske er å lauge. Lørdag var altså laugardagen.
