I Norge får elever karakterer fra og med åttende årstrinn.

I nabolandet Sverige får alle karakterer fra sjette klasse. Skolene der kan til og med velge om de vil gi karakterer allerede fra fjerde klasse.

Slik var det ikke før.

I 2011 bestemte de svenske politikerne seg for at de skulle innføre mer tester og karakterer i skolen.

Nå har forskere sett på hva den har betydd for de psykiske helsa til barna at dette skjedde.

Store forskjeller før og etter

De har spurt mange elever om forskjellige ting som har med psykisk helse å gjøre. Dette har de gjort før og etter at denne endringen kom.

For eksempel spurte de elevene om hvor stresset de ble av skolearbeid, hvor mye de sov, hvor ofte de hadde vondt i magen og i hodet. De spurte dem også om hvor glade de var i livet sitt.

De så store forskjeller.

Det ble nesten dobbelt så mange elever som sa at de ikke trives på skolen eller at de ble stresset av skolearbeidet etter at de fikk karakterer.

Dobbelt så mange jenter ble stressa

Det var særlig blant jenter at forskerne fant en forskjell.

I 1997 var det 23 prosent av jentene som sa at de var stresset på grunn av skolearbeid. I 2018 var det 50 prosent som sa det samme.

For guttene økte stresset fra 19 prosent til 31 prosent.

Forskeren Björn Högberg ved Umeå universitet mener at det er verre for jenter enn for gutter å være stresset over skolearbeidet.

Skolen betyr mer for jenters selvfølelse. De stiller større krav til seg selv og er derfor mer avhengige av gode karakterer for å nå sine mål senere i livet, mener forskeren.

Blir en «nobody» uten gode karakterer

Han har også intervjuet elever. Da finner de ut at karakterer for noen oppleves som livsviktige.

Allerede fra barn er ti år gamle sier noen at om de ikke blir flinke på skolen, så blir de ingenting når de blir voksne.

«Jeg blir en nobody», var det noen som sa.

Mange er skolestressa i Norge

Mange unge sliter med psykiske helseplager, også her i Norge.

Også norske forskere har funnet at dette ofte er knyttet til skolen. Jo mer skolepress unge føler, jo mer deprimerte blir de.

Selv om vi ikke har fått karakterer tidligere som i Sverige, har det blitt mer testing også i norsk skole.

Rett etter at Pisa-undersøkelsene ble innført i Norge i 2000, ble det flere elever som opplevde mye skolestress, viser forskning.

Lærerne presser mest

Også her i Norge finner forskerne at dette gjelder jenter i mye større grad enn gutter.

De fleste av ungdommene som er spurt her i Norge, sier at det stort sett er lærerne som står bak presset. Mange opplever dem som unødvendig harde og pressende og at de ikke skjønner hvor grensen går for hva elevene orker eller klarer.

Må komme inn på riktig skole

Norske gutter og jenter synes det er mange arbeidsoppgaver og høyt arbeidspress på skolen. I tillegg er de stressa for at de ikke skal komme inn på de riktige skolene eller linjene.

«Hele livet ditt er bygd rundt jobben din og hva du tjener. Du kan ødelegge livet ditt hvis du får dårlige karakterer og forbedre det hvis du får gode karakterer», sier en gutt til forskerne.

Forsker er bekymret

Forskeren Ingunn Marie Eriksen ved OsloMet sier i en artikkel på forskning.no at hun er bekymret over at presset om karriere og arbeid starter så tidlig i barns liv.

Er det bare elevene som må bli bedre til å takle kravene? Eller bør vi se på andre siden ved skolen?

Dette er noe vi bør diskutere, mener hun.

Kilder:

Stress över betyg ökar elevers ohälsa. Artikkel på forskning.se 3. september 2021

Sterk sammenheng mellom skolepress og psykiske helseplager. Artikkel på forskning.no, 2017