Økningen har skjedd de siste 10 årene og i fjor ble 268 barn og unge under 18 år henvist til sykehuset for å få hjelp, skrev Dagens Medisin tidligere i år.

– Men det har jevnet seg ut over de siste årene, forteller Reidar Schei Jessen til ung.forskning.no.

Jessen har forsket på ungdom som føler seg som et annet kjønn enn det de er født med.

Han vet ikke hvorfor det har vært en økning. Men vi snakker mer enn før om hva kjønn kan være og at det er flere kjønn enn gutt og jente, gjør kanskje at flere føler på det, mener Jessen.

Nå er det mer informasjon, kunnskap, flere ord og et større språk til å forklare hva de føler på.

Det er ikke alle barn og voksne som føler seg hjemme i det kjønnet de er født med.

En som er født som gutt, føler seg kanskje mer som en jente. Så er det noen som verken føler seg som gutt eller jente, de kalles ikke-binære. De kan føle seg som noe mellom gutt og jente, som et tredje kjønn eller føle at de ikke har et kjønn i det hele tatt.

Kjønnsbekreftende behandling er noe du kan få for at kroppen skal stemme mer med det kjønnet du føler deg som. Behandlingen er blant annet det som heter hormoner. Det er stoffer som allerede lages i kroppen, men menn og kvinner har ulik mengde av forskjellige hormoner. 

Kan bli strengere

Noen kan få hormonbehandling når de kommer i puberteten, sier Jessen. I puberteten kan de nemlig kjenne at det de har strevd med lenge, blir enda verre.

Hormonbehandling for barn under 16 år kan være pubertetsblokkere. Altså medisiner som bremser puberteten.

Det kan for eksempel stoppe utviklingen av bryster hos de som er født som jente, og utviklingen av mørkere stemme og penisvekst hos de som er født som gutt.

Etter de har fylt 16 år, kan de få hormonbehandling som endrer kroppen slik at de ser mer ut som det kjønnet de føler seg som.

– Med kjønnshormoner endrer kroppen seg på en måte som ikke kan endres tilbake. Derfor må man være 16 år for å begynne med dette, sier Jessen.

Helsedirektøren skal vurdere om hormonbehandling av transpersoner under 18 år skal defineres som utprøvende behandling.

Utprøvende behandling betyr at forskerne og legene ikke vet helt sikkert ennå hvor godt behandlingen fungerer eller hvor trygg den er. Det betyr at ikke alle kan få slik behandling.

Hormonbehandling vil i så fall bli flyttet til spesialisthelsetjenesten (sykehusene), og vil ikke lenger kunne tilbys av private leger eller fastleger.

 – Det har vært en stor økning, og det gjør at fagmiljøet, slik jeg forstår det, er usikker på om praksisen som har vært etablert gjennom flere år, fremdeles bør være den samme, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til VG.

Alle opplever det ulikt

Jessen har intervjuet 15 ungdommer som var født som jenter og hadde bedt om behandling hos lege. 

– Ungdommene jeg intervjuet, opplevde på ulike vis at kroppen de har er feil og at den ikke stemmer overens med deres kjønnsopplevelse, skriver Reidar Schei Jessen i en artikkel på UiO sine nettsider.

– Over tid har de oppdaget at det er mann de egentlig er.

Det å lære mer om kjønn og hvilken behandling som finnes, har vært viktig for dem, forteller Jessen. Da har de sett på seg selv og sin egen kropp på en ny måte.

– Hva tenker du om at hormonbehandling kan bli strengere for barn?

– Som forsker tenker jeg det er fint at det blir gått gjennom. All behandling skal være basert på forskning. Men det er ingen åpenbar måte å forske på hormonbehandling på, forteller Jessen til ung.forskning.no.

Vanligvis når man forsker på medisiner, har man to grupper, en som prøve medisinen og en som får en placebo.

– Dette blir uetisk i en slik behandling fordi en slik medisin vil være veldig viktig for noen barn, og for andre ikke, sier Jessen.

Hva er konsekvensene?

Det er ikke alle som er enige om at barn og ungdom skal begynne på hormonbehandlinger.

Vi vet ikke så mye om hva det å bruke hormoner kan gjøre med kroppen etter lang tid, sa  Pål Surén til Aftenposten i 2022. Han er barnelege og forsker ved Folkehelseinstituttet. Vi vet heller ikke så mye om hvor fornøyde pasientene som blir operert, er med hvordan kroppen virker etterpå, ifølge Surén.

Forskere og leger er heller ikke helt sikre på hva det gjør med kroppen å bremse opp puberteten.

– Men hva skjer med de barna som ikke får hormonbehandling?

– Siden de føler at det ikke stemmer med slik kroppen utvikler seg, vil det for noen unge gjøre livet lettere med en slik behandling. Det er viktig at man føler seg vel i kroppen, og at kroppen matcher identitet.

– I tillegg til det medisinske er det viktig å føle seg forstått av sine venner og familier, og at man kan snakke om det. Hva betyr kjønn for dem i hverdagen og hva er det i hverdagen som gjør det vanskelig?

– Hvis du har en venn som sier de er trans eller har tenkt på kjønn så vil jeg oppfordre til å være en venn som lytter og er nysgjerrig. Støtte fra venner er viktig. Kjønn handler jo mye om hvem vi er sammen med andre mennesker, sier Jessen.