Det er så langt funnet 17 meteoritter i Norge. 15 av dem er utstilt på naturhistorisk museum i Oslo.  

I Norge blir ikke de fleste meteorittene funnet, men det skjer noen ganger.

Meteoritter er navnet for alle steinene som kommer fra verdensrommet og treffer jorda.

Steiner som fyker rundt i verdensrommet, heter meteoroider. Når meteoroidene kommer inn i atmosfæren, som er luftlaget rundt jorda, og blir til et stjerneskudd, kalles det en meteor. 

Større steinbiter kan lage lyse stjerneskudd som heter ildkuler. Hvis de ikke fordamper helt når de treffer atmosfæren i enorm fart, kan de etterlate seg meteoritter på bakken. 

Steinmeteoritter

Det er tre hovedgrupper av meteoritter. Det er de som består av hovedsakelig metall eller stein, og så finnes det meteoritter som er en blanding av stein og metall. 

Steinmeteoritter er den vanligste typen. Over ni av ti meteoritter som blir funnet, er slike. Steinmeteoritter består hovedsakelig av silikatmineraler. 

– Dette er de vanligste mineralene på jorden, sier Anne Birkeland. 

Hun er geolog ved Naturhistorisk museum. 

Omtrent 90 prosent av jordskorpen er slike mineraler som inneholder grunnstoffet silisium. Silisium finnes i sand og i bergartene kvarts og feltspat. I dag brukes mineralet også i solcellepaneler og i datamaskiner.

Selv om steinmeteorittene inneholder mye av det samme som vi finner på jorden, kan vi noen ganger se på dem at at de kommer fra verdensrommet.

Jernklumper fra rommet

Hvis over 90 prosent av en meteoritt består av jern eller nikkel, så kalles det en jernmeteoritt. De har et spesielt mønster.

– Mønsteret kommer av metallet som krystalliserer i lange, smale krystaller som lager et gitternett, sier Birkeland. 

Birkeland sier at meteoritter kan være vanskelige å skille fra vanlige steiner og bergarter. Noen ganger har meteoritter en tynn brennhinne, men steiner som har ligget i et bål, kan også ha en brun eller hvit hinne.

– Meteoritter er ikke nødvendigvis brent, men de har blitt avrundet fordi de har tromlet gjennom atmosfæren og blitt slipt på alle kanter, sier Birkeland. 

Stein-jernmeteoritter

Stein-jernmeteorittene består av omtrent like mye silikatmineraler og nikkeljern. Da asteroidene ble dannet tidlig i solsystemet, trakk tyngdekraften tunge metaller som nikkel og jern inn mot kjernen av asteroiden. 

Lettere elementer som silikat, lå nærmere overflaten på asteroiden. 

Stein-jernmeteorittene er biter fra inni overgangen mellom kjernen og skorpen i asteroidene.

Kommer fra asteroidebeltet 

Nesten alle meteorittene som er funnet på jorda, er fra asteroidebeltet som ligger mellom Mars og Jupiter. Meteorittene blir til når asteroider krasjer sammen og blir til mindre biter.  

– Hvis de kolliderer med hverandre og får en bane en annen vei, kan de havne på jorda, forteller Birkeland. 

Asteroidene i asteroidebeltet ble dannet tidlig i solsystemet, etter at støv trakk seg sammen. I starten av solsystemet var det flere andre asteroider som etter hvert klumpet seg sammen til det som kalles planetarer.

Tyngdekraften trakk planetarene sammen. Til slutt ble de til steinplanetene og gasskjempene vi har i solsystemet i dag. 

Men i asteroidebeltet samlet ikke asteroidene seg sammen. 

– Den store tyngdekraften fra gassplaneten Jupiter og tyngdekraften inn mot sola gjør at asteroidebeltet blir dratt begge veier, så de har ikke klart å klumpe seg sammen og blitt til en planet,  sier Anne Birkeland. 

Hvis alle asteroidene i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter hadde samlet seg til en planet, ville den vært bitte liten. Kanskje bare rundt 4 prosent av størrelsen til månen vår.