Trodde du at gullfisken ikke husker noen ting? Det er feil, mener forskere.
Trodde du at gullfisken ikke husker noen ting? Det er feil, mener forskere.

Fisk har også mange følelser

Selv om fisken har en veldig liten hjerne, så er den ganske smart. Og fisk har forbausende mange av de samme følelsene som vi mennesker har.

Lenge har vi trodd at fisk ikke kan føle noe.

Men fisk kan føle glede, smerte, frykt, forventning og sinne. Fisk kan til og med bli deprimert.

Dette sa forsker Marco Vindas på Forskningsdagene denne uka.

Gullfisk husker

Vindas jobber ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han prøver å finne mer ut av fiskens hjerne og følelser.

Det viser seg at både folk flest og forskere har undervurdert fiskens følelsesliv. Kraftig.

Du har kanskje hørt folk si at de har hukommelse som en gullfisk når de ikke husker noe? Mange har trodd at gullfisk bare husker noen sekunder.

Men forskning viser at det er feil. De kan huske ganske lenge.

Derfor kan de også lære seg ganske mye.

Gleder seg til å få mat

Har du et akvarium hjemme, har du kanskje opplevd det. Når du nærmer deg glasset, kommer fisken opp.

De kommer ikke for å si hei til deg. De kommer fordi de forbinder oss mennesker med mat, sier Marco Vindas.

De har lært gjennom erfaring at mennesker betyr mat.

Hjernene våre har mye til felles

Fiskens hjerne og menneskets hjerne ser veldig forskjellig ut ved første blikk.

Men når forskerne studerer dem nærmere, ser de overraskende mange likheter.

To viktige deler av hjernen kalles amygdala og hippocampus.

Amygdala er veldig viktig for følelsene våre.

Hippocampus er veldig viktig for hukommelse og læring.

Fisk har begge disse strukturene i hjernen sin, viser det seg.

Delene i hjernen samarbeider

Hippocampus og amygdala samarbeider. Dette gjør de ved hjelp av kjemiske signaler som sendes fram og tilbake.

To signalstoffene som gjør dette samarbeidet mulig, kalles dopamin og serotonin.

Dopamin har å gjøre med belønning og læring.

Serotonin er viktig for å kontrollere følelser som sinne og stress, for eksempel.

Fisken har, akkurat som vi mennesker, disse kjemiske signalene.

Derfor reagerer de derfor på samme måter som oss mennesker og andre pattedyr.

Blir frustrert og sint

Når vi spiser noe godt, får vi mer dopamin i hjernen. Da blir vi lykkelige.

Det samme blir fisken.

Når vi venter på noe godt, men ikke får det, har vi lett for å bli frustrert og sint. Da får vi mer av stoffet serotonin i den delen av hjernen som kontrollerer følelser, amygdala.

Det samme skjer med fisken, har forskerne funnet ut.

Også fisk kan bli deppa

Noen ganger ser forskerne at fisk beveger seg lite og at de ikke er så interessert i det som er rundt dem. Disse fiskene spiser også lite mat og blir små og tynne.

Disse fiskene oppfører seg på en måte som kan minne om mennesker som har sykdommen depresjon, forteller Vindas.

Mange som har denne sykdommen har en ubalanse i nivået av serotonin i hjernen.

Dette ser forskerne at også de triste fiskene har.

Vi må gi fisken et bedre liv

Rundt halvparten av all fisk som vi mennesker bruker til mat, lever i fangenskap i oppdrettsanlegg.

Det er derfor viktig at vi forstår hjernen og følelsene til fisk bedre, sa forsker Edgar Brun ved Veterinærinstituttet på Forskningsdagene.

– Vi må finne ut hvordan vi kan gi fisken et så godt som mulig liv når vi skal ha den i fangenskap, mener han.

Kilde:

Glup som en fisk faktisk. Seks fortellinger om fiskens hjerne og følelsesliv. Seminar i under Forskningsdagene, 22. september 2020.

Powered by Labrador CMS
Powered by Labrador CMS