De første moderne forsøkene på å måle hvor intelligent noen er, skjedde for litt over 100 år siden. Den franske psykologen Alfred Binet utviklet det som regnes som den første intelligenstesten.

– Denne testet kun oppmerksomhet og hukommelse, fordi Binet mente at hvor smart du var kom an på hvor mye du kunne huske og hvor oppmerksom du var, forteller Ella Idsøe.

Hun er professor i psykologi og ansatt ved naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo.

De første intelligenstestene

Idsøe forteller at synet på intelligens forandret seg mye etter de første testene kom. Etter hvert begynte folk å se på intelligens som noe mer enn bare oppmerksomhet og hukommelse.

Da begynte testene å handle mer om logikk og abstrakt tenkning. Abstrakt tenkning skilles fra konkret tenkning. En banan kan beskrives abstrakt som «frukt», eller mer konkret som noe man spiser.

Intelligens i dag

I dag er det vanlig å forbinde intelligens med IQ. Dette kan testes ved hjelp av ulike prøver og quizzer.

Problemet med IQ er at det handler mye om evnen til å tenke abstrakt, noe som kun dekker en liten del av hva intelligens egentlig er, ifølge Idsøe.

Hun forklarer at vi kan se på intelligens som evner over gjennomsnittet, men hva er det?

– Med evner over gjennomsnittet mener vi evnen til å lære raskere, forstå lettere og å gjøre ting bedre enn gjennomsnittet.

Men det er ikke egentlig så enkelt, forklarer Idsøe og utdyper:

– Det å være smart forbindes med det å lære raskt, men det som avgjør om man er smart er hvor flink man er til å bruke det man har lært.

– Det gjør at vi ikke ikke lenger kan se på intelligens som evnen til å tenke abstrakt eller noe spesifikt. Begrepet får en bredere definisjon hvor også kreativitet, problemløsning og innovativ tenkning er viktige deler.

Å være innovativ betyr å finne nye måter å løse problemer på mens det å være kreativ betyr å skape noe nytt.

– Fordi intelligens er så bredt, prøver man å finne nye måter å teste det på. Gjerne med problemstillinger, korte tester eller noe praktisk, forteller Idsøe.

Vanskelig å lage tester

Idsøe forklarer videre at det er vanskelig å lage evnetester som faktisk tester hvem som er smarte fordi vi ikke har en ordentlig definisjon på hva intelligens er.

Det har gjort at hvem vi ser på som intelligente varierer fra kultur til kultur.

– Hvert samfunn velger selv hva de mener er de viktigste egenskapene som skiller mellom normalen og de som er over gjennomsnittet, sier Idsøe.

Det betyr at tester for intelligens kan variere fra land til land. Men generelt så er problemet med evnetester at de ikke kan teste alt og at de derfor ikke egentlig kan fortelle oss hvem som er intelligente, sier Idsøe.

– Det er mulig å ha høy intelligens men allikevel ha lærevansker, du kan ha dysleksi men ha svært gode evner innenfor matte eller abstrakt tenkning, forklarer Idsøe og fortsetter:

– Det er nettopp derfor vi trenger tester som varierer fra person til person. Problemet er bare at slike tester vil kreve mye ressurser å lage. Intelligens er ikke bare genetikk men en blanding av miljø og arv. Dette betyr at oppveksten din har mye å si på om du blir intelligent eller ikke.

Det er nettopp dette Ella Idsøe jobber med, det å forhindre at barn med stort læringspotensial faller utenfor skolen fordi læreren eller foreldrene kanskje ikke forstår eller ikke har kapasitet til å gi barna hva de trenger for å utnytte potensialet sitt.

– Akkurat derfor trenger vi slike evnetester som faktisk fungerer og ikke bare tester en eller to evner, men mange.