Utstyr:

• Van de Graaff-generator
• Diverse tilleggsutstyr til generatoren, som silkepapir-strimler, hyllemargkuler, hår m.m.

Kva skjer:

Van de Graaff-generatoren er oppkalla etter oppfinnaren, den amerikanske fysikaren Robert Jamison Van de Graaff, som i 1931 utvikla band-generatoren mange kjenner frå skuleforsøk.

Den produserer statisk elektrisitet ved at eit gummiband går over to tromler som er montert i kvar ende av bandet. Nedst ligg ein børste tett opptil bandet, som får tilført høg positiv spenning. Den vil derfor trekke ut elektronar frå bandet, som då blir positivt lada (underskot av elektronar). Inni den store metallkula øvst er det endå ein børste, som trekk elektronar frå den store kula via børsten til gummibandet. Når ladninga på kula er stor nok, vil me få ei utladning via den mindre kula som er kopla til jord. Dette er synleg som ein gnist.

Me monterte silkepapir som var festa til ei metallstong i den store kula. Dette papiret strutta til alle kantar, fordi like ladningar støyter frå kvarandre. Tilsvarande effekt fikk me ved å bruke hår og andre gjenstandar for å demonstrere effekten av statisk elektrisitet.

I prinsippet er dette det same som dei fleste kjenner til, at ein kan gni ein ballong i håret og gjere den statisk elektrisk - slik at den heng fast på veggen eller i taket.

Om forsøka:

Dette er eit forsøk som berre kan gjerast i laboratoriet. Eksperiment må alltid følgje sikkerheitsreglene som gjeld for laboratorie-forsøk.

Det er Inge Christ og Magne Sydnes som gjer forsøka. Inge er avdelingsleiar ved Skolelaboratoriet på Universitetet i Stavanger og Magne er professor i kjemi.

Hei leser!

Jeg er redaktør av UNG.forskning.no.

Hos oss jobber vi under det som heter Redaktørplakaten. Det betyr at vi følger medias regler og det er redaktøren som bestemmer hva som blir publisert.

På UNG.forskning.no finner du for det meste artikler og videoer som er laget av journalistene i forskning.no. Sakene er det vi kaller redaksjonelt uavhengige. Det betyr at vi jobber kildekritisk og bare for dere som er lesere – og ikke for forskere og andre som bestemmer.

Vi har også en annen type saker, som den saken du har lest nå. Den er laget og betalt av en av eierne våre, som er universiteter, høgskoler og andre som driver som med forskning. Disse sakene er ikke uavhengige, men viser fram god og viktig forskning. Vi merker sakene fra eierne med denne faktaboksen og der hvor det står hvem som har skrevet artikkelen.

Lurer du på ting om redaktøransvar og hvordan vi jobber, bare ta kontakt - nina@forskning.no

Hilsen Nina Kristiansen