14. desember: Foucault-pendel

JULEKALENDER: Bak luke 14 skjuler det seg ein svingstol, ein stav, ei kule og eit atlas.

Du treng:

  • Ein svingstol
  • Ein stav
  • Ei kule og ein tråd
  • Eit atlas

Kva skjer:

Legg staven over armlena slik at staven ligg nøyaktig over svingstolaksen. Teip fast staven til armlena. Heng pendelen på staven nøyaktig over stolen sin rotasjonsakse. Legg eit atlas over Nordpolen på setet, nøyaktig over stolaksen.

Set pendelen i plane svingingar. Drei langsamt på stolen. Då vil du sjå at pendelen fortset å svinge i det opphavlege planet, mens stolen roterer.

Dreier du stolen for fort rundt, vil pendelen svinge i ovalar, fordi opphengingspunktet ikkje er nøyaktig nok over stolen sin rotasjonsakse.

Om vi plasserer ein stor pendel nøyaktig på Nordpolen eller Sørpolen, vil den rotere 360 grader på eit døgn. Jorda roterer, mens pendelen svingar i same retning på grunn av tregheitsmomentet.

På ekvator vil ikkje svingeplanet til pendelen endra seg fordi svingeplanet ligg loddrett i forhold til jordas rotasjonsakse. Rotasjonstida for pendelen er altså avhengig av breddegraden.

I 1851 viste Jean Bernard Léon Foucault jordrotasjonen i Paris på denne måten. Han brukte ein 67 meter lang og 28 kilo tung pendel.

Norges største Foucault-pendel finn me i realfagsbygget på NTNU, den er på 25 meter og bruker 26 timar og 46 minutt på ei heil omdreiing. På Vitenfabrikken i Sandnes har dei òg ein slik pendel, den roterer 310 grader på eit døgn.

Om forsøka:

Det er Inge Christ og Magne Sydnes som gjer forsøka. Inge er avdelingsleiar ved Skolelaboratoriet på Universitetet i Stavanger og Magne er professor i kjemi.

Ser du kula?

Hei leser!

Jeg er redaktør av UNG.forskning.no.

Hos oss jobber vi under det som heter Redaktørplakaten. Det betyr at vi følger medias regler og det er redaktøren som bestemmer hva som blir publisert.

På UNG.forskning.no finner du for det meste artikler og videoer som er laget av journalistene i forskning.no. Sakene er det vi kaller redaksjonelt uavhengige. Det betyr at vi jobber kildekritisk og bare for dere som er lesere – og ikke for forskere og andre som bestemmer.

Vi har også en annen type saker, som den saken du har lest nå. Den er laget og betalt av en av eierne våre, som er universiteter, høgskoler og andre som driver som med forskning. Disse sakene er ikke uavhengige, men viser fram god og viktig forskning. Vi merker sakene fra eierne med denne faktaboksen og der hvor det står hvem som har skrevet artikkelen.

Lurer du på ting om redaktøransvar og hvordan vi jobber, bare ta kontakt - nina@forskning.no

Hilsen Nina Kristiansen

Powered by Labrador CMS