I Norden tenker vi at alle barn og ungdom bør drive med idrett. Slik er det ikke i alle land.

I Norden tenker vi at alle barn og ungdom bør drive med idrett. Slik er det ikke i alle land.

Hvordan kan vi få flere jenter med på idrett?

Mange barn og ungdom med på organisert idrett. Men én gruppe er sjelden med.

Jenter som har foreldre som er født i Somalia, Eritrea, Syria er svært sjelden med på organisert idrett.

Dette finner svenske forskere ut i en ny undersøkelse.

Også norske forskere har funnet det samme.

Jenter med foreldre som er født i andre land er langt sjeldnere med på idrett enn jenter som har foreldre som er født i Norge.

Denne forskjellen er derimot mye mindre mellom gutter.

Føler seg ikke hjemme

Hvorfor er det egentlig sånn?

Dette har svenske forskerne ønsket å finne ut av. De har intervjuet foreldrene om dette. Intervjuene har de gjort på det språket foreldrene snakker. Det har gjort det lettere for dem å forstå hvorfor, mener de.

Foreldrene som er født i andre land føler seg ikke så hjemme i måten idretten er ordnet på her i Norden, finner forskerne.

Idrettslagene har ofte mange planer og måter å gjøre ting på. Det er nøye planlagt når det skal trenes og hvilke kamper man skal delta på, for eksempel.

Avhengig av foreldrene

Idretten trenger også aktive foreldre. De skal kjøre barna fram og tilbake til trening, bake kake til lotteriet til idrettsforeningen, stå i pølsekiosken. Av og til må også foreldrene være trenere.

Foreldrene som er født i utlandet sier til forskerne at de ikke er vant med at foreldre skal bruke så mye tid og penger på barnas fritidsaktiviteter.

De er også mer vant med at idrett er noe som skjer av deg selv, og ikke er så organisert som her hos oss.

Vil ha barna hjemme

Det viste seg også at foreldrene som var født i Somalia, Eritrea og Syria hadde et annet syn på hva barna deres skulle gjøre med fritiden sin.

Når skoledagen var over, ville de at familien skulle samles hjemme. De ville helst ikke at barna skulle gå ut igjen på kvelden. Særlig ikke når det var mørkt og kaldt ute.

Særlig gjaldt det døtrene. Foreldrene opplevde at miljøet utenfor boligen ikke var trygt for dem. Samtidig hadde flere problemer med å finne tid og mulighet til å følge dem til og fra trening.

Et nordisk syn på barndom

I Norge er nesten halvparten av alle mellom 12 og 18 år med i et idrettslag. Sånn er det også i Sverige.

Synet på at idrett er en del av barndommen er veldig nordisk, mener forskerne.

Forskerne i Sverige fant ut at både svenske og utenlandsfødte foreldre var veldig bekymret for at barna deres brukte for mye tid foran skjermen og at de rørte for lite på seg.

Men det ikke alle så på organiserte idrettsaktivitet som løsningen på dette problemet.

Bør få med flere

Det kan hende at de som ikke er med på idrett, får for lite fysisk aktivet. De kan også få færre venner.

Derfor kan det være en god idé at idrettsforeninger gjør mer for å få flere barn med forskjellig bakgrunn med, mener forskerne.

Men de mener også at det kan være lurt å tenke litt annerledes rundt organisert idrett for at flere, også jenter fra med foreldre fra andre deler av verden, kan bli med.

Powered by Labrador CMS