Laksen bor i hav og elver. Men for at det skal bli mange nok laks der, hjelper vi mennesker til. Derfor lar vi laks få vokse opp i store vanntanker som kalles klekkerier.

Når fiskene blir store nok, blir de sluppet ut i elver og innsjøer.

Men problemer er at mange fisker dør når de blir sluppet ut i naturen.

Det ville forskere ved universitetet NMBU gjøre noe med.

Forskeren Marco Vindas oppdaget at laks som fikk trene i klekkeriet, ble smartere. Og da overlevde også flere av fiskene.

Men hvordan kan en laks trene?

Fikk svømme mot strømmen

Vindas og de andre forskerne lagde strøm i vanntanken til fiskene. Dette handler ikke om elektrisk strøm, men bevegelser i vannet. Det er sånn strøm som får deg til å flyte bortover hvis du bader i sjøen.

Det er tungt å svømme mot strømmen. Og det var akkurat dette fiskene måtte gjøre, og som ble trening for dem. Forskerne lagde ekstra mye strøm i tanken, så det ble ekstra tungt å svømme.

Så sammenlignet forskerne trenings-laksen med laksen som ikke hadde trent. Da så de at fiskene som trente, fikk en mer utviklet hjerne.

Treningen gjør at hjernen til fisken lager flere hjerneceller, forklarer Vindas i en artikkel som universitetet NMBU har laget, som er publisert på forskning.no.

Og jo flere hjerneceller, jo bedre fungerer hjernen til laksen.

Det gjør at laksen blir flinkere til å løse utfordringer de møter når de blir sluppet ut i elva, forklarer forskeren.

Som å være på tivoli

Det virker som laksen trenger å øve seg litt, før den kommer ut i naturen. Det blir rett og slett for stor overgang fra den glatte og kjedelige tanken, til elva og innsjøen.

Når fiskene slipper ut i naturen etter å ha levd i en tank, blir det som å gå fra et tomt rom til et tivoli, forklarer Vindas.

Derfor dør flesteparten av fiskene når de blir sluppet ut.

Fiskene som har vokst opp i klekkerier vet ikke hvordan de skal finne mat. De vet ikke hvor de skal dra hen, så de svømmer feil vei. De vet heller ikke hva rovfisk er, så de blir lettere fanget og spist enn laks som har vokst opp i elva.

Kan ikke legge steiner i tanken

Det hadde gått an å sette steiner og planter inn i vanntankene, mener forskerne.

Da hadde tankene lignet mer på elver og innsjøer, og fiskene hadde ikke blitt like overrasket når de ble kastet ut i den virkelige verden.

Og faktisk overlevde flere fisker da forskerne satte steiner og planter inn i vanntankene.

Men det er ingen god idé for de som driver klekkeriene, ifølge forskerne.

– Det blir vanskeligere å rense tankene. Og fiskene kan få sykdommer på grunn av bakterier som samler seg rundt plantene og steinene, sier Vindas.

Og det er her sterkere strøm kommer inn.

Forstår mer og husker bedre

Det blir ikke vanskeligere å rense tanken selv om det er mer strøm i vannet.

Derfor burde klekkeriene begynne med det, slik at fiskene i hvert fall får trent mer, mener Vindas.

Når fiskene får trene, lærer de mer. De forstår ting bedre og husker bedre.

– De blir rett og slett smartere. Da er det lettere for dem å tilpasse seg nye omgivelser. De kjenner igjen hva som er mat og forstår hvilke farer de må holde seg unna, sier Vindas.

– Strøm må man jo ha uansett. Hvis de bare øker strømmen i tankene litt, kan det hjelpe mye, mener han.

Kan forskning på fisk hjelpe mennesker?

Vindas håper at resultatene fra forskningen på fisk også kan hjelpe mennesker.

Det er forskjell på hjernen til fisk og mennesker. Fisk har flere områder i hjernen der det blir dannet hjerneceller.

Det gjør at fisk kan reparere skader i hjernen fortere og bedre enn det mennesker klarer.

Det ville vært bra for mennesker om vi kan lære av hvordan fiskene blir bra av sykdom, stress og skader. Det skal Marcos Vindas forske på videre.