Forskere vet ikke helt hvor farlig lakselusa er for villaksen, men alle er enige om at den ikke er noe særlig.
Forskere vet ikke helt hvor farlig lakselusa er for villaksen, men alle er enige om at den ikke er noe særlig.

Norge har verdens strengeste regler for lakselus

Noen land synes ikke det gjør noe at oppdrettsfisken har mange lakselus på seg. Slik er det ikke i Norge.

I Norge er oppdrett av fisk viktig. Det er viktig fordi mange mennesker jobber med det og det er viktig for Norge fordi vi tjener mye penger på å selge fisk til andre land.

Langs hele kysten vår fins det oppdrettsanlegg, men i elver og hav har Norge også mye vill laks. Da er det viktig at de som driver med oppdrett passer på at ikke den ville laksen blir smittet med lakselus, en parasitt det finnes mye av i oppdrettsanlegg.

Alle land som driver med fiskeoppdrett, lager lover som skal beskytte den ville fisken. Noen land er også opptatt av å beskytte oppdrettslaksen, slik at den skal ha så god helse som mulig.

Ved Fridtjof Nansens Institutt forsker de blant annet på hvordan land lager politikk og regler for havbruksnæringa. Nå har forskere sammenlignet lovene i land som både har oppdrettsanlegg og villfisk. Forskerne har oppdaget at reglene er veldig ulike fra land til land, og at Norge er best i klassen. Forskerne mener noen land bør lage strengere regler som passer bedre på fisken.

Slik ser et oppdrettsanlegg ut. Dette kalles en merde og er et slags bur under vann som fisken bor i. Dette anlegget ligger i Selfjorden på Senja.
Slik ser et oppdrettsanlegg ut. Dette kalles en merde og er et slags bur under vann som fisken bor i. Dette anlegget ligger i Selfjorden på Senja.

Slappe regler i Skottland

Vi vet ikke helt hvor farlig lakselusa er for villaksen. Men i Norge er alle enige om at det er en sammenheng mellom hvor mye lakselus som er i oppdrettsmerdene og at villaksen kan dø. Derfor har Norge verdens strengeste regler for hvor mange det kan være i oppdrettsanleggene.

Du kan lese mer om dette i denne saken fra Fridtjof Nansens Institutt på forskning.no.

Fordi forskerne og staten er enige, er det lettere å lage regler som alle prøver å følge. Slik er det ikke i alle land. Et slikt land er Skottland.

– Fram til nå har ikke Skottland hatt noen regler for å ta vare på villaksbestanden. De har noen regler om lakselus, men de handler om oppdrettslaksens helse. Da handler det om fiskehelse, ikke miljø. Det er Mattilsynet, ikke Miljødirektoratet, som passer på om reglene blir fulgt. Det sier Irja Vormedal. Hun er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt og har sammen med sin kollega Mari Lie Larsen laget rapporten som sammenligner landene.

Vormedal forteller at det har vært en stor politisk debatt rundt havbruk i Skottland de siste årene, og at dette kan være grunnen til at landet nå ser om de skal innføre regler som ligner på de norske.

– Nå har Skottland skjønt at det kan være lurt å lage regler som passer på villfisken, og nå ser de på de norske reglene for å se om de kan lage noe lignende.

Irja Vormedal er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.
Irja Vormedal er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

Prøver å få miljømerke

På Færøyene vil bedriftene ha strengere regler enn staten har bestemt. Dette er fordi de prøver å oppnå et merke som er vanskelig å få, nemlig ASC-merket, som betyr at bedriften din er god til å passe på fiskens helse.

– Klarer selskapet å få ASC-merket, vet forbrukeren at laksen kommer fra oppdrettsanlegg som skader miljøet minst mulig, sier Vormedal. For å få ASC-merket må bedriftene greie mange ulike krav, men forskerne har særlig sett på punktet som handler om lakselus.

Om artikkelen:

Artikkelen er laget av Fridtjof Nansens Institutt. På universiteter, høgskoler og andre steder de driver med forskning jobber kommunikasjonsfolk med å gjøre forskningen kjent. Det skjer gjennom tips til aviser og tv, bidrag på sosiale medier eller gjennom å lage artikler som denne.

Powered by Labrador CMS