Det hadde vært greit om vi kunne løst problemene med fattigdom i verden med å trykke millioner av 1000-lapper.

Ola Honningdal Grytten er professor i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole. Han forklarer ung.forskning.no hvorfor det ikke er så enkelt.

Verdiskaping gjør et land rikt

Det er lett å tenke at hvis et land har mange penger, er det rikt. Men det er ikke helt sånn det fungerer.

– For det første blir et land rikt ut ifra hvor mye verdiskaping det har – ikke ut fra hvor mye penger det har, forklarer Grytten til ung.forskning.no.

Og derfor hjelper det ikke å trykke tonnevis med sedler.

Verdiskaping betyr å gjøre ressurser om til produkter som folk trenger. Det kan være å produsere strøm av rennende vann, slik vi gjør mye av i Norge. Det kan være å bruke jorda til å dyrke korn eller å finne diamanter i fjellet.

Hundre kroner blir stadig mindre verdt

– Hvis man har veldig mye mer penger enn det man skaper verdier for, er det eneste som skjer at pengene blir mindre verdt.

I Norge stiger prisene på både varer og tjenester. Det betyr at vi får kjøpt litt mindre for hundre kroner enn vi gjorde for et år siden.

Krigen i Ukraina er en viktig årsak til at prisene har steget så mye i det siste, forklarer Grytten. Som følge av krigen, er det mindre tilgang på energi og diverse varer.

– Når det blir lite av en ting, vil den som selger det, selge til den som vil betale mest. Folk byr over hverandre. Da stiger prisene veldig.

Norges bank prøver å påvirke

Det hender vi klager over dyrere mat eller bensin. Men hvem sin skyld er det at ting blir dyre?

– Norges Bank er ansvarlige for hvor mye penger vi har i samspill med regjering og Storting.

Det kan skje at vi bruker for mye penger i forhold til hvor mange produkter, varer eller tjenester vi klarer å selge.

Da vil prisene stige, og noe må gjøres for at prisene ikke blir for høye. Og her kommer renten inn for å justere.

Høy rente gjør det dyrt å bruke penger

– Det er Norges Bank sin oppgave å sørge for at det ikke finnes for mye penger i samfunnet, men heller ikke for lite. Det skal være et passelig antall penger i samfunnet.

– Er det for mye penger i forhold til verdiene vi skaper, setter Norges Bank opp prisene på å bruke penger. Det betyr høyere rente.

Høyere rente betyr kort fortalt at det blir dyrere å bruke penger.

Da bruker vi også mindre. Hvis renta derimot settes ned, blir det billigere å bruke penger – og vi kjøper flere ting og tar opp større lån for å kjøpe hus eller bil.

Norge investerer pengene sine

Den norske staten har tjent seg søkkrik på å pumpe opp olje og selge den til andre land. Så mye penger at vi rett og slett har for mye til at alt kan brukes innenfor våre egne landegrenser på egne varer og tjenester.

– Pengene ville blitt mindre verdt, og vi ville kastet bort pengene vi har tjent på oljen.

– Ved å plassere pengene i utlandet får vi avkastning og kan leve av avkastningen fremover. Det betyr at vi investerer penger og får overskuddet av pengene.

For eksempel eier Norge en liten del av dataselskapet Microsoft. Microsoft tjener mye penger hvert år. Fordi Norge eier en liten del av selskapet, får vi litt av overskuddet.

– Det overskuddet satser vi på er noe av det vi skal leve av i fremtiden.

Kryptovaluta – fra million til lommerusk over natten

Det er ikke bare stater som investerer. Folk gjør personlige investeringer hele tiden. Det kan være i eiendom, en frimerkesamling eller kryptovaluta som Bitcoin.

Ingen sentralbank eller myndighet kontrollerer kryptovalutaene. Ingen ser til at det er et passelig antall penger. Derfor varierer verdien på de ulike kryptovalutaene ekstremt mye.

– Hvis mange har troen på at de vil øke i verdi, øker de mye, forklarer Grytten.

Hvis det er motsatt, vil de ikke øke. Eller om de allerede har økt mye, og folk mister troen, kan de synke i verdi raskt og mye. Så kan millioner bli til småpenger.

Lagde klær av pengesedler

På begynnelsen av 1800-tallet opplevde nordmenn en spinnvill inflasjon. Det ble trykket veldig mye penger. Plutselig var pengene verdt nesten ingenting.

Det skulle være kostymeball i Drammen i 1818. Det var bare ett problem. Folk hadde ikke råd til kostymer.

– Så de sydde klær av pengesedler fordi de ikke hadde råd til å kjøpe, humrer Grytten.

• Les også: Vet du hva denne seddelen egentlig er verdt?