Da Julie puttet et gresstrå i øret, syntes kanskje de andre sjimpansene i flokken hennes at det så bra ut. Da ville de være like kule som henne, tror forskerne.
Da Julie puttet et gresstrå i øret, syntes kanskje de andre sjimpansene i flokken hennes at det så bra ut. Da ville de være like kule som henne, tror forskerne.

Også dyr kan bry seg om mote

Sjimpansen Julie skapte en ny mote blant apene i flokken da hun begynte å gå rundt med et gresstrå i øret.

Da hun plutselig puttet dette strået inn i øret, begynte de andre apene å herme etter henne.

Først ute var sønnen hennes, Jack. Til slutt gikk flere aper i vennekretsen hennes rundt med det samme.

Selv etter at Julie var død, var det to aper som fortsatt gikk rundt med et gresstrå i øret.

Ikke bare mennesker har kultur

Dette merkelige fenomenet oppdaget forskere da de studerte sjimpansene i et naturreservat i Zambia i 2010.

Det høres kanskje ikke så rart ut at aper gjør rare ting.

Men forskerne var veldig begeistret over at de oppdaget dette.

Lenge var det nemlig sånn at vi har trodd at bare vi mennesker har kultur.

Her fant de nok et bevis på at dyr lærer av hverandre. Og at de kan overføre en bestemt måte å gjøre ting på fra en generasjon til en annen.

De skaper altså en kultur.

Kultur sveiser oss sammen

Kultur er et vanskelig begrep. Det kan bety forskjellige ting.

Når forskere snakker om kultur tenker de ofte på de ideene, holdningene, reglene, vanene og tradisjonene vi har i et samfunn.

Kulturen sveiser oss mennesker sammen.

Når vi vokser opp i Norge, for eksempel, er vi vant med å feire 17. mai, spise egg til påske og ta inn et grantre i stua til jul.

Når samfunnet får nye medlemmer, ved at det blir født nye barn, vil de eldste overføre denne kulturen til nye generasjoner.

Vil være del av noe større

Når apene i Zambia syntes det var kult å gå rundt med et gresstrå i øret, kan det kanskje minne om oss mennesker.

Vi er opptatt av at vi skal gjøre ting som er felles. Særlig når vi er unge ønsker vi å gjøre akkurat det samme som andre gjør.

Dette tror forskerne handler om at det er viktig for oss å tilhøre en gruppe og føle et fellesskap med andre.

Det gjør også dyr, viser det seg altså.

Begynte å vaske søtpoteter

På 1950-tallet fikk forskerne for første gang bevist på at dyr lærer seg ting gjennom å se og høre på andre. Sånn skaper også de tradisjoner.

Da de studerte japanske makakeaper så de at en hunnape begynte å vaske søtpoteteten sin i en bekk før hun spiste den.

Etter hvert gjorde hele gruppen det samme.

Siden spredde denne tradisjonen seg også til andre aper.

Også insekter lærer av hverandre.

I dag vet forskerne at de at det ikke bare er pattedyr som aper som lærer av hverandre.

Også fugler, fisker og insekter gjør det. Humler kan for eksempel lære seg å bruke redskaper og løse kompliserte problemer.

Kilder:

Forskningsartikkel: A group-specific arbitrary tradition in chimpanzees i Animal Cognition, 2014

Forskningsartikkel: The burgeoning reach of animal culture, i Science 2021

Avisartikkel: Ett grässtrå i örat och tvättad potatis – kultur och traditioner finns också hos djur. Dagens Nyheter, 2. april 2021

Powered by Labrador CMS