Dette er en hare. Den er nært i slekt med kaniner. Men hvorfor er ingen av dem særlig store?

Hvorfor finnes det ikke kjempestore harer og kaniner?

De minste hjortene i verden veier bare fem kilo, mens elg og andre store hjortedyr kan veie mange hundre kilo. Men hvorfor finnes det bare små harer og kaniner?

Haredyr finnes overalt!

Haredyrene består av harer, kaniner og kaninlignende dyr som kalles pipeharer. Slike søte små pelsballer finner du på alle kontinentene i hele verden, bortsett fra i Antarktis.

De klarer seg altså veldig bra. Men i motsetning til mange andre grupper av dyr, for eksempel klovdyr som hjort, har alle ville haredyr forbausende lik størrelse. De blir ikke tyngre enn rundt fem kilo.

Hvorfor er det slik?

Fossil av kjempkanin

Vi vet at det er mulig for haredyr å bli større. Mennesker har for eksempel klart å avle fram kaniner på åtte kilo. Og på øya Menorca i Middelhavet er det funnet et gammelt fossil av et haredyr som kunne veie over 20 kilo.

Så hvorfor finnes det ikke kjempekaniner i naturen i dag?

Det har forskeren Susumu Tomiya og samarbeidspartnerne hans forsøkt å finne ut av.

Pipeharene er haredyr. De er nært i slekt med harer og kaniner, men har kortere ører. Pipeharene finnes i Nord-Amerika og Asia. De kalles også pikaer

Alltid mindre enn klovdyra

For å finne ut mer, undersøkte forskerne både ulike haredyr, og andre grupper av dyr som lever i samme område. For eksempel klovdyr.

Da oppdaget de to interessante ting.

Det ene var at det største haredyret i et område, aldri var større enn det minste klovdyret. Hva i all verden kunne det bety?

Det andre forskerne oppdaget, var at store haredyr bruker mye energi. Når et haredyr blir større enn rundt seks kilo, bruker de mer energi på å løpe, spise og holde varmen enn klovdyr på samme størrelse.

Til sammen tror forskerne dette kan være litt av svaret på hvorfor vi bare har små haredyr.

Store haredyr bruker mye energi

Slik tenker forskerne:

Haredyr og klovdyr lever i de samme områdene og spiser den samme maten. Altså konkurrerer de med hverandre.

Et lite klovdyr vil for eksempel konkurrere med et like lite haredyr. Her klarer haredyret seg godt i konkurransen.

Men når disse dyrene blir større, skjer det noe:

Det store klovdyret trenger mindre energi for å overleve enn et stort haredyr. Derfor vil klovdyret vinne i konkurransen. Slik kan det bli flere store klovdyr og færre store haredyr.

Kjempen på øya

Forskerne tror dette er noe av svaret på hvorfor vi ikke finner kjempekaniner i naturen.

Dette kan muligens også forklare hvorfor fossilet av en slik kjempe nettopp ble funnet på en øy. Kanskje fantes det ikke klovdyrdyr eller andre store konkurrenter på denne øya da kjempen levde?

Kilder:

  • Susumu Tomiya er forsker ved Universitetet i Kyoto i Japan.
  • Han og samarbeidspartnerne har skrevet om forskningen sin i en artikkel som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Evolution; international journal of organic evolution.
  • Universitetet i Kyoto har også skrevet en pressemelding om forskningen.
Powered by Labrador CMS