Dette er en mark med rustning! Den levde på grunt hav i Australia for veldig lenge siden. De ulike fargene viser inndelingen av platene på kroppen dens.
Dette er en mark med rustning! Den levde på grunt hav i Australia for veldig lenge siden. De ulike fargene viser inndelingen av platene på kroppen dens.

Dette er en 400 millioner år gammel mark med rustning

Denne utdødde marken var dekket med plater og forskere ble nysgjerrige på hvordan den beveget seg.

Når forskere finner et fossil av en 400 millioner gammel mark, ser den veldig livløs og forstenet ut.

Men teknologi kan hjelpe til med mye rart. For eksempel med å forstå hvordan et dyr som døde ut for lenge siden, egentlig så ut.

Vannlevende mark

Denne marken levde i Australia – under vann, faktisk, men ikke på havets dyp. Sannsynligvis holdt den til rundt korallrevene langs kysten.

Den var utstyrt med en slags rustning. Hele kroppen var pansret med plater.

Rustningen kom nok godt med i miljøet den bodde i. Der fantes ganske sikkert dyr som hadde lyst til å spise den.

Platene gjorde marken til en ganske komplisert konstruksjon, i alle fall om vi sammenligner med en vanlig meitemark.

Så hvordan ålet den pansrede marken seg fram? Det kan være litt vanskelig å se for seg.

Det var ikke lett å skimte markens plater på fossilet.
Det var ikke lett å skimte markens plater på fossilet.

Lagde en digital panser-mark

Hva slags bevegelser kunne egentlig denne marken med rustning gjøre? Og hvordan beskyttet platene den lille marken? Det lurte forskerne på.

For å finne ut av det nytter det ikke å se på fossilet. Der sitter ikke platene lenger hver for seg.

Det var her forskerne tok til bruk såkalt mikro-CT. Det vil si en maskin som lager et 3D-bilde – altså en slags animasjon av en ting. For eksempel et fossil.

De bygget på en måte en digital versjon av marken.

Kongle eller dyr? Pangolinen har også plater på kroppen for å beskytte seg mot rovdyr.
Kongle eller dyr? Pangolinen har også plater på kroppen for å beskytte seg mot rovdyr.

Forteller oss om evolusjon

Og så kunne de dele opp platene til marken på den digitale versjonen og tøye og bøye som de ville. Da fikk de en idé om hvordan platene beveget seg i forhold til hverandre.

Det finnes ingen arter som lever i dag og er nært beslektet med den pansrede marken, så vidt forskerne vet. Men det finnes andre pansrede dyr.

De mener derfor at denne marken kan lære oss noe om hvordan evolusjon fungerer.

To dyr trenger ikke være i slekt for å få noen av de samme egenskapene. De kan også være utsatt for noen av de samme truslene.

Og så utvikler de seg på samme måte for å tilpasse seg disse truslene. Slik som pangolinen, som også har en kropp dekket av plater.

Kilder:

ung.forskning.no har hentet informasjon til denne saken fra andre nettsider. Her kan du se hvilke.

  • Studien vi skriver om i denne saken er gjennomført av forskere fra University of Missouri i USA og Macquarie University i Australia.
  • Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Papers in Palaeontology.
  • University of Missouri har omtalt funnene i en pressemelding.
    Powered by Labrador CMS