Svetten renner, hjertet slår raskere og kroppen kjemper for å kjøle seg ned.
For de fleste går det bra.
Men for gamle og syke kan hetebølger være farlig.
I Sør-Europa har det allerede blitt godt over 35 grader i år og forskere advarer.
Temperaturøkningen i Europa har vært høyere enn det globale gjennomsnittet.(Foto: Dugguphotovala / Shutterstock / NTB)
Hetebølgene blir mer intense
Ifølge klimaforsker Kristin Aunan kommer hetebølgene oftere i Europa. Og de er varmere. Hun er forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning.
– Når klimaet blir varmere, følger ekstremvær ofte med. Hetebølger blir mer langvarige, kraftigere og skjer oftere, sier hun.
Særlig i Europa har det blitt varmere enn det globale gjennomsnittet.
Ifølge European Environment Agency har temperaturen i Europa de siste ti årene ligget mellom 2,19 og 2,26 grader høyere i gjennomsnitt enn den gjorde på 1800-tallet.
I samme periode har det blitt mellom 1,24 og 1,28 grader varmere i gjennomsnitt på hele kloden.
Selv om det er usikkert hvordan klimaet kommer til å bli i Norge i fremtiden, tror ikke Aunan at vi kan forvente 40 varmegrader her med det første.
Seniorforsker ved Sintef, Mariann Sandsund, sier at kroppen prøver å kjøle seg ned når den utsettes for varme. Ved en hetebølge jobber kroppen enda hardere ved å kjøle seg ned.(Foto: Sintef)
Hun sier at forskerne er mer bekymret for at det skal regne veldig mye her.
– Hjertet må jobbe hardere
Mariann Sandsund er seniorforsker ved Sintef og har forsket på hva som skjer med kroppen når det er skikkelig varmt.
Hun forteller at når kroppen utsettes for varme, så prøver den å holde normal kroppstemperatur, altså rundt 37 grader, på flere måter.
– Blodårene i huden utvider seg for å slippe ut varme fra kroppen, sier hun.
Hun forteller at når det er kaldere enn 37 grader ute, så gjør dette at kroppen kjøles ned mer effektivt.
Men under en hetebølge kan det bli varmere i lufta enn de 37 gradene vi har i kroppen vår. Da blir kroppen vår varmere i stedet for kaldere.
– Da blir svette og fordampning kroppens viktigste måte å bli kvitt overskuddsvarme på.
Da må hjertet jobbe hardere for
å levere blod til både indre organer og hudens overflate. Da må hjertet vårt slå raskere.
– Samtidig mister kroppen mye væske gjennom svette.
Hvis vi ikke drikker nok, blir vi dehydrerte og kan få lavt blodtrykk.
Da kan vi bli overopphetet og kanskje få heteslag. Det betyr at kroppstemperaturen er på over 40 grader.
Hvis kroppen ikke greier å kvitte seg med nok varme, kan det resultere i overoppheting eller heteslag.(Foto: PeopleImages.com - Yuri A / Shutterstock / NTB)
Hetebølger øker risikoen for sykdom og død
Forskere har studert hva som skjer i menneskekroppen under hetebølger i flere år.
Aunan forteller at forskerne ser at flere dør når det er veldig varmt.
Hun sier at mange dør av hjerte- og karsykdommer og pusteproblemer.
I en studie som forskere i Hellas gjorde i fjor, undersøkte de hva folk døde av på varme dager mellom år 2000 og 2016.
De fant ut at det var mye høyere risiko for å dø på de veldig varme dagene, særlig hvis du har en sykdom i luftveiene.
I en annen studie fra 2023 anslår forskere at over 61.000 dødsfall i Europa sommeren 2022 kan knyttes til høy varme.
– Også unge og friske påvirkes av heten, sier Aunan.
Hun forteller at mange kan føle seg dårlige, sove dårlig og bli dehydrert.
Sårbare grupper er likevel de mest utsatte.
Det gjelder gravide, små barn, eldre og personer med demens.
Aunan sier at disse menneskene er dårligere til å regulere kroppstemperaturen sin, og noen av dem er ikke så flinke til å ta vare på seg selv i varmen.
Eldre og personer med kognitiv svikt eller demens er blant de mest utsatte for hetebølger.(Foto: khuncho24 / Shutterstock / NTB)
Tiltak finnes – men effekten er usikker
I flere europeiske land har de innført varslingssystemer og planer for hva de skal gjøre når det er hetebølger.
Nylig ble over 200 skoler stengt i Frankrike, og myndighetene har bedt bedrifter der tilpasse arbeidstidene for å beskytte ansatte mot varmen. I Italia har befolkningen fått råd om å holde seg inne når det er på det varmeste.
Klimaforsker Kristin Aunan påpeker viktigheten av å ta hensyn til de sårbare i varme strøk.(Foto: CICERO Senter for klimaforskning).
Men det er ikke sikkert at varslingen fungerer som den skal, sier Aunan.
– Det hjelper lite med varsler hvis folk ikke følger dem eller systemene ikke fanger opp de mest sårbare, sier hun.
Samtidig mener hun at vi alle bør passe på egen helse og dem vi har med oss – særlig når vi reiser til varmere strøk.
Dersom ferien går sørover i sommer, oppfordrer Aunan til å være ekstra oppmerksom.
– Kjenn etter hvordan du selv tåler varmen, og vis omtanke for dem du reiser med. Eldre familiemedlemmer kan være langt mer sårbare.
Hun anbefaler også å følge med på værvarsler, unngå fysisk aktivitet midt på dagen, drikke godt med vann og styre unna alkohol og kaffe.